Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1090 (2010-2011)
Innlevert: 18.03.2011
Sendt: 21.03.2011
Besvart: 25.03.2011 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I et oppslag i VG 11. mars d.å. fremkommer det at man må betale 12 190 kroner for å renovere et bad på 2,9 kvadratmeter, og at saksbehandlingsgebyrene ligger langt over selvkost. Slike beløp for denne typen saksbehandling fremstår som urimelig høye og uakseptable av den jevne borger.
Mener statsråden at denne typen gebyrer er akseptable, eller vil statsråden vurdere å innføre en øvre totalbegrensning, f.eks. maksimumsgebyr på 2,5 prosent av totalkostnaden for det tiltak som det søkes tillatelse om?

Begrunnelse

I et oppslag i VG 11.mars d.å. fortelles det som en person som skulle renovere et bad på 2,9 kvadratmeter. For å godkjenne tiltaket forlangte Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune 12 190 kroner. Fakturaen i oppslaget viser at grunnbeløpet for å registrere vedkommende tiltak, ved papirsøknad, kostet 3 67 0 kroner. Det er vanskelig å skjønne for den jevne samfunnsborger at det å registrere en søknad som innkommer på papir skal koste så mye penger.
Dertil tilkommer, i den aktuelle saken, gebyr for selve tiltaket (kr. 1380,-), gebyr for ansvarsrett murer (kr. 510,-), gebyr for ansvarsrett rørlegger (kr. 510,-), samt gebyr for manglende sentral godkjenning av murer og rørlegger (kr. 3060,- per stykk).
For den jevne borger fremstår slike summer, som langt overstiger elvkostprinsippet i byggesaksbehandling, som absurde.
Spørreren registrerer dertil at statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i det samme oppslaget anslår at saksbehandling for oppussing av et bad ikke burde koste så mye, og besvarer avisens journalist følgende på spørsmålet om hva saksbehandling av oppussing av bad bør få koste, sitat: "Det bør umulig være mange tusenlappene".
Slik spørreren ser det bør det være et samsvar mellom krevet arbeidsinnsats for behandling av søknader og det gebyr som skal ilegges for en slik behandling, og holdes innenfor rimelighetens grenser.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I byggesaker kan kommunen kreve gebyrer for det arbeidet de har med saken. Gebyret skal ikke overstige selvkost.
Gebyrene kan variere fra kommune til kommune, bl.a. fordi kommunene har anledning til å subsidiere saksbehandlingen. Det er derfor kommunene selv som vedtar gebyrregulativer innenfor rammen av selvkostprinsippet. Det er ikke mulig for meg å si at et konkret gebyr overstiger selvkost.
Jeg ser med bekymring på at gebyrene i enkelte tilfeller virker uforholdsmessig høye. Bekymringen er ikke bare av hensyn til innbyggerne, men også fordi for høye gebyrer kan hindre at regelverket blir fulgt. Jeg vil derfor se nærmere på kommunenes praktisering av gebyrreglene. Når jeg har mer kunnskaper om dette, vil jeg vurdere om regelverk eller veiledning bør endres.
Når det gjelder ditt spørsmål om å innføre en øvre totalbegrensing, så mener jeg man må være forsiktig med dette. En øvre grense på et gebyr kan medføre at kommunen ufrivillig subsidierer disse tiltakene.
Jeg vil for øvrig opplyse om at jeg vil endre reglene for oppussing av bad, der det er innført søknadsplikt med krav om ansvarlige foretak.