Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1100 (2010-2011)
Innlevert: 22.03.2011
Sendt: 22.03.2011
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 29.03.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): I et intervju på P4 (07.03.2011) har en seniorrådgiver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gitt uttrykk for at det er problematisk å bosette funksjonshemmete flyktninger. Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser at i det alvorligste tilfellet har en funksjonshemmet flyktning på mottak ventet på bosted i 4.5 år.
Hva vil regjeringen gjøre for at også funksjonshemmete flyktninger skal bosettes raskere?

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Dagens bosettingsordning for flyktninger, som ble innført i 2002, er basert på et samarbeid mellom staten og kommune om bosetting av flyktninger. Det er IMDi som har ansvaret for å finne bosettingskommuner for flyktningene som skal bosettes. Målet er at alle flyktninger skal være bosatt i en kommune innen seks måneder etter vedtak om opphold. For enslige mindreårige er målet tre måneder.

Kommunene bosetter hvert år mange funksjonshemmede flyktninger og antallet har økt i takt med den generelle økningen i bosettingen de siste årene. Selv om kommunene de siste årene har bosatt flere funksjonshemmede flyktninger enn tidligere, må mange flyktninger med alvorlige funksjonshemninger og atferdsvansker vente lenge på å bli bosatt. Dette gjelder særlig flyktninger som er psykisk syke, og hvor det kreves ekstra tilpasninger og tiltak ved bosetting. Et av tiltakene kan være institusjonsplass.

Per 28. mars 2011 var det 13 personer som hadde ventet i mer enn 12 måneder på bosetting etter innvilget oppholdstillatelse. Felles for disse er at deres helsetilstand tilsier at de vil trenge ekstra tilpasninger og tiltak. Jeg er enig i at ventetiden for denne gruppen er lang, noe som medfører store omkostninger både for den enkelte og for samfunnet.

Dagens bosettingsordning innebærer at IMDi ofte må forhandle med kommunene både om hvor mange flyktninger kommunen skal ta i mot, men også om hvilke enkeltpersoner kommunen skal bosette. Dette fører til at ventetiden blir alt for lang for noen grupper, noe som særlig rammer funksjonshemmede. Denne ordningen er etter mitt syn ingen god løsning, og er bakgrunnen for at Barne-, likestillings og inkluderings-departementet har sendt på høring et forslag til endring av bosettingsordningen for flyktninger. Forslaget tar primært sikte på å få kommunene til å ta et større ansvar for fordelingen av flyktninger seg i mellom, og gjennomføre rask bosetting av alle som får opphold. Dersom kommunene ikke blir enige seg imellom, eller ikke bosetter flyktningene de blir tildelt innen de tidsmål som er satt, blir det foreslått at fylkesmannen skal gis rett til å tilvise flyktninger til kommunene. Høringsfristen går ut den 29. april 2011 og departementet vil deretter vurdere de innspill som kommer med sikte på en avklaring i regjeringen før sommeren. Den konkrete saken representanten Bekkevold viser til, bekrefter at det er behov for endringer i dagens ordning for å sikre raskere bosetting av flyktninger, ikke minst for flyktninger med nedsatt funksjonsevne.

Kommuner som bosetter flyktninger med alvorlige funksjonshemninger og atferdsvansker påtar seg en stor og krevende oppgave. For å kompensere for dette kan kommunene i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet søke om ekstratilskudd for personer med kjente og alvorlige funksjonshemninger og atferdsvansker. Tilskuddet er på inntil kr 776 800 per person per år i inntil 5 år. Sammen med Helsedirektoratets refusjonsordning til ressurskrevende tjenester i kommunene gir det rimelige økonomiske rammevilkår for kommunene. Regelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere ble endret fra og med 2008 ved at tilskuddene ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemninger og atferdsvansker ikke lenger skal trekkes fra ved beregning av refusjon.

IMDi har bedt KS om bistand til å kartlegge hva som skal til for at personer med alvorlige funksjonshemninger og atferdsvansker som nå venter på bosetting, skal bli bosatt i en kommune. KS har fått oversikt over de konkrete sakene, og IMDi er i en dialog med KS om hvordan utfordringen bør løses.

I tillegg kan jeg opplyse at Helsedirektoratet i 2010, ga ut veilederen Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022 (2010)), som skal bidra til at asylsøkere og flyktninger får nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp. Veilederen er et viktig pedagogisk virkemiddel med hensyn til kommunens ansvar for å sikre kvalitativt og gode og likeverdige tjenester til denne gruppen. Veilederen omfatter helseundersøkelser i transittfasen, i ordinære statlige mottak, i ventemottak og etter at bosetting i kommune.