Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1103 (2010-2011)
Innlevert: 22.03.2011
Sendt: 22.03.2011
Besvart: 05.04.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Kan statsråden bekrefte eller avkrefte påstandene i DN, hvordan er de aktuelle bistandsprosjektene fulgt opp for å hindre den beskrevne situasjon, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at norske bistandsmidler i fremtiden ikke faller i hendene på personer som aktivt setter norske liv i fare gjennom kapring og sjørøveri?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv 16. mars fremkommer påstander om at norske bistandsmidler er med på å finansiere piratvirksomheten utenfor kysten av Somalia. I følge oppslaget har lokale politistyrker, som er trent og utstyrt gjennom norske bistandsmidler, gått over til piratvirksomhet etter opptrening fordi det ikke finnes midler til drift av politiet. Likeledes skal fiskefartøy som Norge og andre land har gitt Somalia bli brukt under sjørøveri og kapring.
Påstandene er alvorlige og det er behov for å se nærmere på norsk oppfølging av bruken av bistandsmidler.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det vises til svar på spørsmål 1074 og 1084 fra hhv representanten Peter N. Myhre (FrP) og representanten Ivar Kristiansen (H) som tar opp samme problemstilling.

Regjeringen mener at det er viktig å bidra til den internasjonale dugnaden for å stabilisere Somalia. Det er også i klar norsk egeninteresse å dempe den humanitære nøden, sjørøveriet og ikke minst den islamistiske radikaliseringen i landet, da disse igjen fører til kamphandlinger, undertrykkelse av særlig kvinner og jenter, og ikke minst til store flyktningestrømmer ut av landet.

Jeg anser derfor FNs opplæring av politirekrutter som et helt nødvendig og godt tiltak. Om lag fem prosent av vår bistand til Somalia (10,5 millioner kroner av ca. 200 millioner kroner) gikk til dette prosjektet i 2010, og som styres av UNDPs Somalia-kontor som er basert i Nairobi, Kenya. Norge har vært en av mange givere til programmet, som vi tar sikte på å støtte på samme nivå også i 2011. Vår bistand går til opplæring, uniform og annet utstyr. Våpen og ammunisjon dekkes derimot av andre givere.

Jeg har merket meg de alvorlige påstandene som kom til uttrykk under sjørøverikonferansen i Bergen i midten av mars, og de ble derfor tatt opp umiddelbart med UNDP. UNDP har på sin side avvist at politioffiserer som har fullført utdanningen, og som har krav på politilønn, har hoppet av til piratgrupper av mangel på penger. Utenriksdepartementet har heller ingen indikasjoner på et slikt fenomen. Foredragsholderen som fremførte påstandene som siteres i begrunnelsen for representantens spørsmål er blitt oppfordret til å dele sine opplysninger med FN og norske myndigheter, noe han hittil ikke har gjort.

Norsk bistand har ikke finansiert båter i Somalia i de senere år. FN har gitt fiskebåter med tilhørende redskaper til fiskere basert i Mogadishu. Slike prosjekter har som mål at fiskere holder seg til lovlig arbeid fremfor å søke seg til piratenes rekker. De aktuelle båtene skal imidlertid ikke være egnet til piratangrep på det åpne hav, og samtlige benyttes etter våre opplysninger fortsatt til fiske. Norge er imidlertid ikke en giver til dette prosjektet.

Jeg har et generelt inntrykk av at mottakerne av norsk bistand, herunder FN, er opptatt av å bevare et godt tillitsforhold til giverne og at problemer som avdekkes derfor blir formidlet til oss raskt og ryddig. Det er samtidig på det rene at det å operere i og gi bistand til Somalia - ikke minst i det borgerkrigsherjede Mogadishu - er forbundet med betydelig usikkerhet. Som giverland må vi derfor løpende vurdere innsats, effekt og risiko i vår bistand.