Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1113 (2010-2011)
Innlevert: 23.03.2011
Sendt: 24.03.2011
Besvart: 29.03.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Den 17. mars uttalte statsministeren til en klasse innen helse- og omsorgsfag ved en videregående skole i Trondheim, at gjennomsnittlig varighet av ufrivillig deltid innen sektoren er 8 måneder.
Deler statsråden denne oppfatningen, og mener statsråden at et slikt gjennomsnittstall gir et riktig bilde av utfordringene med ufrivillig deltid i sektoren?

Begrunnelse

Ufrivillig deltid er et betydelig problem i forhold til å utnytte arbeidskapasitet og fagkompetanse i helse- og omsorgssektoren. Det er også en betydelig likestillingsutfordring som hindrer ansatte i typiske kvinneyrker å kunne forsørge seg selv. Mange lever store deler av sitt yrkesliv med ufrivillig deltid. Slik det fremgår av omtalen i likelønnsmeldingen er det også en svært streng definisjon av hvem som inngår i såkalt undersysselsetting.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ufrivillig deltid er en stor utfordring for samfunnet generelt og innenfor helse- og omsorgstjenestene spesielt. Slik jeg vurderer det, har uønsket deltid flere uheldige konsekvenser, f. eks. knyttet til arbeidstakerens tilfredshet og egen forsørgelse, til arbeidsmiljøet, til en rasjonell bruk av arbeidskraften og til rekrutteringen til yrket. De fleste ansatte i helse- og omsorgsektoren er kvinner. Problemstillingen har derfor også et viktig likestillingsaspekt.

Enkelte undersøkelser viser at varigheten som ufrivillig deltidsarbeidende er forholdsvis kort. En undersøkelse fra Frischsenteret (Fevang m.fl. 2004) viser at den forventede tiden som sysselsatt i gjennomsnitt var om lag seks måneder. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hadde en forventet varighet av undersysselsetting på vel åtte måneder. Det er videre slik at mer enn ti prosent av de undersysselsatte hovedsakelig er under utdanning. Dette er trolig i stor grad ungdom som har deltidsarbeid ved siden av studier. Tar vi hensyn til dette, er det reelle omfanget av ufrivillig deltid lavere enn det statistikken for samlet undersysselsettingen viser. Det er imidlertid ikke til å underslå at ufrivillig deltid utgjør en betydelig utfordring i helse- og omsorgssektoren.

Erfaringer fra de kommunale omsorgstjenestene viser at deltid samvarierer med utdanningsnivå. I underkant av 40 prosent av gruppen helsefagarbeidere har tilnærmet full stilling. For sykepleiere er det tilsvarende tallet 58 prosent. Mer enn halvparten av personellet uten helse- og sosialfaglig utdanning har en avtalt arbeidstid som er lavere enn 20 timer i uke.

Ett av hovedmålene i Omsorgsplan 2015 er å redusere andelen deltid i sektoren. Dette gjør vi gjennom et sett av virkemidler, og vi ser en positiv trend.

Fra 2005 til 2011 har regjeringen styrket kommuneøkonomien med i alt 47 mrd. kroner. Kommunene har brukt dette økonomiske handlingsrommet til å prioritere omsorgstjenestene. Vårt mål om 10 000 flere årsverk i omsorgstjenestene innen 2009 er nådd med solid margin. Omsorgstjenestene er styrket med om lag 14 800 årsverk i perioden 2004 til 2009. Vi har satt oss et nytt mål om 12 000 årsverk frem mot 2015. Tallene så langt i perioden viser at vi er på god vei. I 2009 fikk vi om lag 2 300 nye årsverk i omsorgstjenesten, og foreløpige tall viser en vekst på ca. 3 300 årsverk i 2010.

Det er gledelig at den sterke årsverksveksten vi har sett de siste årene skyldes at mange kommuner har tilbudt medarbeidere med små stillingsbrøker hele eller større stillinger. I seg selv utgjør dette om lag 6 000 årsverk i perioden 2005-2009, eller snaut 40 prosent av den totale veksten i perioden. Det betyr færre ansatte med svak tilknytning til tjenestene og dermed bedre kvalitet på tjenestene til den enkelte.

For å møte fremtidens omsorgsutfordringer og redusere andelen deltid er det avgjørende å arbeide målrettet og langsiktig med å heve utdanningsnivået i omsorgsektoren. Derfor har vi etablert en egen kompetanse- og rekrutteringsplan for omsorgstjenestene – Kompetanseløftet 2015. Planen skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Det er gledelig at 80 prosent av årsverksveksten i perioden 2004 til 2009 består i årsverk utført av fagutdannede. Videre har nærmere 9 400 personer mottatt tilskudd til grunnutdanning eller etter- og videreutdanning i løpet av kompetanseplanens tre første år. Kompetanseløftet finansierer desentraliserte studieløp i blant annet sykepleie og vernepleie. Om lag 320 personer fullførte desentralisert høgskoleutdanning i ulike helse- og sosialfag bare i 2009.

Arbeidet med å redusere deltid handler både om å tilby høyere stillingsbrøker og å kunne legge tilrette slik at de som arbeider deltid kan jobbe mer. For å redusere deltidsbruken i kommunesektoren kreves det derfor en felles innsats både fra statlige myndigheter og fra kommunene som arbeidsgivere og velferdsytere. Gjennom Kvalitetsavtalen har regjeringen og KS forpliktet seg til å legge forholdene til rette for å redusere bruken av deltidsstillinger for å sikre kontinuitet og stabilitet både for brukere og ansatte.

Vel 40 pst. av de ansatte i helseforetakene arbeider i deltidsstillinger. I tidligere foretaksmøter er det stilt krav til kartlegging av uønsket deltid og krav til tiltak for økte stillingsandeler for de som ønsker det. Dette har vært et viktig arbeid, som har gitt resultater. Samtidig mener jeg at andelen deltidsstillinger i helseforetakene fremdeles er for høy. Jeg vil derfor at det skal legges til rette for flere heltidsstillinger. Dette skal selvfølgelig skje uten å forringe arbeidstakerens rett til redusert stilling av sosiale eller helsemessige årsaker (jf. arbeidsmiljøloven).

Det ble i foretaksmøtene i januar 2011 stilt krav til at de regionale helseforetakene i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene skal redusere andelen deltid i helseforetakene med minst 20 prosent i løpet av 2011. Målsetting er å redusere den ufrivillige deltiden og legge til rette for flere heltidsstillinger. Kravet om reduksjon i deltid måles i forhold til andelen deltidsstillinger i helseforetakene. Denne målingen må suppleres med andre målindikatorer, for eksempel økning i de ansattes gjennomsnittlige stillingsandel.

I forbindelse med krav i tidligere foretaksmøter, har ulike tiltak for å redusere bruken av deltid blitt identifisert, f. eks. fortrinnsrett ved ansettelser, endrede turnuser, avdelingsovergripende stillinger, intern vikartjeneste og forbedrede arbeidsplanleggingssystemer. Enkelte av tiltakene kan bety en endret arbeidshverdag for de ansatte. Tiltakene må imidlertid ikke innrettes slik at rekrutteringen til yrkene vanskeliggjøres.

Jeg har tillit til og forventer at de regionale helseforetakene og arbeidstaker-organisasjonene i samarbeid finner fornuftige løsninger – og at de gjennom en god prosess og en god dialog kan komme frem til ulike tiltak som kan redusere andelen deltid, og som partene og sektoren samlet sett er tjent med.

De regionale helseforetakene skal jevnlig rapportere om utviklingen og om hvilke tiltak som iverksettes for å redusere andelen deltid. Jeg vil fortløpende følge opp dette arbeidet.