Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1114 (2010-2011)
Innlevert: 23.03.2011
Sendt: 24.03.2011
Besvart: 31.03.2011 av justisminister Grete Faremo

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hvordan kan samarbeidet mellom skole og politi sikres bedre i alvorlige mobbesaker, og hvordan bør politiet opptre for å håndheve et kontakt- og besøksforbud når involverte parter går på samme skole?

Begrunnelse

I VG 23. mars kan vi lese en sak om en ung, kvinnelig skoleelev som i flere måneder har holdt seg hjemme fra skolen fordi hun tidligere er blitt utsatt for vold og mobbing fra en medelev. Denne medeleven har, ifølge VG, fått kontakt- og besøksforbud. Slik saken fremstilles virker skolen svært usikker på hvordan kontakt- og besøksforbudet skal håndheves all den tid de to elevene går på samme skole og på samme linje.
Telemark politidistrikt var frem til tidlig i mars ikke kjent med at den utsatte jenta hadde holdt seg hjemme fra skolen. Jentas mor etterlyser en mer aktiv holdning fra politiets side. Ansvarlig ved Telemark politidistrikt svarer, i følge VG: "Vi kan jo ikke følge de aktuelle personene kontinuerlig. Men vi kan nok være mer aktive
i vår kontakt med fornærmede."
Spørsmålsstiller vil på generelt grunnlag peke på at i de aller fleste tilfeller bør det være slik at den som er utsatt for plager eller mobbing i størst mulig grad må få fortsette dagliglivet på vanlig måte, det inkluderer også skolegang.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem og ødelegger dessverre altfor mange barns og unges hverdag. I 2009 signerte regjeringen og sentrale, nasjonale parter et nytt Manifest mot mobbing. Manifestpartene forplikter seg til å arbeide for at alle barn og unge har et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø, og at ingen skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, vold, rasisme, homofobi, diskriminering eller utestengning.
Ileggelse av besøksforbud i en mobbesak er et straffeprosessuelt virkemiddel og ikke et konfliktløsningsvirkemiddel. Selve konfliktløsningen er skolens, foreldrenes og nærmiljøets ansvar. I en slik sak vil politiet gjerne bidra med informasjon og kunnskap om forholdene når det er mulig, men ansvaret og initiativet ligger hos de øvrige aktørene.
Innholdet i besøksforbudet skal hindre vedkommende i å oppsøke, å forfølge og på noe vis å ta kontakt med fornærmede. Forbudet gjelder også enhver form for telefonkontakt, herunder bruk av SMS, mail og andre kontaktmuligheter via mail/internett. Når fornærmede mener at kontaktforbudet blir brutt må vedkommende si fra til politiet slik at saken kan følges opp.
Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at det i den aktuelle saken det refereres til har vært god kontakt mellom fornærmedes foreldre og påtalemyndigheten i forbindelse med ileggelsen av besøksforbudet og søknad om voldsoffererstatning.
Problemstillingen med at parter i mobbesaker går på samme skole er ikke ukjent når ungdommer begår straffbare handlinger mot hverandre. Politiet har ikke myndighet og bør heller ikke ha det til å flytte elever til andre skoler. Dette er et spørsmål som skolen og utdanningsmyndighetene må ta stilling til.
Selve gjennomføringen av kontaktforbudet i skolehverdagen er utfordrende og krever at skolen, elevene og foreldrene aktivt tar stilling til hva som skal være lov og hva som ikke skal være lov slik at forbudet opprettholdes. Politiet vil her kunne være en viktig samarbeidspartner.
Avslutningsvis vil jeg vise til at det legges vekt på et styrket samarbeid mellom politi og kommune, herunder skole, blant annet gjennom å styrke samordningen av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) og politiråd i alle kommuner.