Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1116 (2010-2011)
Innlevert: 23.03.2011
Sendt: 24.03.2011
Besvart: 30.03.2011 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): NRK melder 17. mars at man må forvente "vinterpriser" på strøm hele året pga kraftsituasjonen. Statnetts vurderer nå kraftsituasjonen å være "anstrengt". De vurderer utkobling av industrivirksomhet for å spare vann i magasinene. Samtidig står det ubrukt produksjonskapasitet i form av mobile gasskraftverk. Gass er ingen mangelvare i Norge.
Mener statsråden det er god industripolitikk når regjeringen prioriterer å bruke skattebetalernes penger på å stanse industriproduksjon fremfor å starte kraftproduksjon?

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Først vil jeg slå fast at denne regjeringen i aller høyeste grad prioriterer oppstart av ny kraftproduksjon. Dette illustreres blant annet gjennom doblingen av konsesjonskapasitet i NVE og tredoblingen av de årlige inntektene til energifondet. Under Bondevik II ble det gitt konsesjon til 3,5 TWh vind- og vannkraft. I vår første periode ble det gitt konsesjon til over 6 TWh. Videre ble 2,4 TWh satt i produksjon under Bondevik II, mens i vår første periode ble 3,5 TWh satt i produksjon.

Også fremover legger regjeringen stor vekt på utbygging av ny kraft. Norge og Sverige skal gjennom sitt felles elsertifikatsystem bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 fram til 2020.

I det norske kraftsystemet er nær 100 prosent basert på vannkraft. Vannkraften gir oss en unik tilgang på ren fornybar energi, men temperatur, nedbør og tilsig kan variere svært mye fra år til år, og dermed også vannkraftproduksjonen.

Det ble produsert mer strøm i Norge enn normalt vinteren 2009-2010. Dette kan sees i sammenheng med at det var svært kaldt og at store deler av svensk kjernekraftproduksjon uventet var ute av drift. Kombinert med lite snø i fjellet og en tørr vår, førte dette til at magasinene hadde et dårligere utgangspunkt til vinteren 2010 enn tidligere år. Videre var november og desember 2010 svært kalde og tørre. Dette innebar høyt forbruk og lite tilsig til magasinene.

Dette forløpet har ført til at vi nå har den laveste magasinfyllingsgraden som har vært registrert i løpet av sammenligningsperioden, de siste 20 år. Statnett varslet sist uke at kraftsituasjonen er ytterligere tilstrammet i Sør- Norge og at selskapet vurderer kraftsituasjonen der som ”anstrengt”. Situasjonen ellers i landet er ikke like anstrengt, men også her er magasinfyllingen lav. Statnett vurderer situasjonen i både Midt- og Nord-Norge som ”stram”.

”Anstrengt” betyr at sannsynligheten for rasjonering før vårløsningen er mellom 20 og 50 prosent. Dette er trinn 3 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er normal og 5 er rasjonering. Det innebærer at kraftsystemet er svært sårbart for lavere tilsig enn normalt eller langvarige feil i overføringsnett eller kraftproduksjon.

Vurderingen av kraftsituasjonen innebærer at Statnett fortsatt kun bruker ordinære virkemidler, så lenge situasjonen ikke forverrer seg ytterligere, men forbereder bruk av ekstraordinære tiltak. De ekstraordinære tiltakene Statnett har til rådighet er; innløsing av energiopsjoner og igangsetting av reservekraftverkene.

I henhold til konsesjonsvilkårene skal blant annet utgangspunktet for idriftsettelse av reservekraftverkene være at Statnett benytter alle andre aktuelle virkemidler for å håndtere en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) før de mobile kraftverkene settes i drift. Innløsing av energiopsjoner skal også gjennomføres før en eventuell oppstart av reservekraftverkene.

I statsråd 17. desember 2010 ble det imidlertid vedtatt å gi Statnett dispensasjon fra vilkårene for bruk av de mobile gassfyrte reservekraftverkene på Tjeldbergodden og i Nyhamna slik at de også kan tas i bruk ved eventuelle feil og i vanskelige driftsituasjoner og dermed være med å motvirke tvangsmessig utkobling av forbruk. Dispensasjonene er gjeldene til og med uke 20 2011.

Innløsing av energiopsjoner utgjør ikke en tvangsmessig utkobling, men er frivillige avtaler som gir Statnett en rettighet til å kreve at en forbruksenhet reduserer sitt forbruk mot betaling fra Statnett. Aktører som har solgt energiopsjoner mottar både en opsjonspremie når Statnett kjøper opsjonen og en innløsningspris dersom Statnett velger å innløse opsjonen.