Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1153 (2010-2011)
Innlevert: 30.03.2011
Sendt: 31.03.2011
Besvart: 07.04.2011 av justisminister Knut Storberget

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Hvorfor er politibiler som er godkjent for bruk, og brukes, i andre nordiske land for dårlige for norsk politi, og hvorfor tillates det ikke at biler evt. kan bygges om i Norge av en ekstern ombygger?

Begrunnelse

I Aftenposten.no kunne mann den 15.03 og 18.03 lese om kravspesifikasjonene i forbindelse med innkjøp av nye politibiler i Norge. Ifølge artikkelen er kravene så strenge at biler som er godkjente, og brukes, i andre land ikke holder mål for norsk politi. De fleste bilprodusenter har latt være å levere inn anbud da de mener kravene er for høye i forhold til prisantydningen.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politidirektoratet er ansvarlig for anskaffelse av politimateriell, også biler. Jeg har derfor forelagt spørsmålet for direktoratet.

Når det gjelder sammenligning av kravspesifikasjonene for politibiler i de nordiske land, opplyser Politidirektoratet at de ikke har kjennskap til de enkelte lands spesifikasjoner. Men direktoratet fremhever noen forskjeller som har betydning for de norske kravspesifikasjonene; Norsk politi har fremskutt lagring på både en- og to-hånds skytevåpen. Dette har ingen av de andre nordiske landene. Fremskutt lagring av politiets skytevåpen krever både plass og større lastekapasitet fordi tjenestemennene også må medbringe tungt verneutstyr. Topografien i Norge er også noe annerledes enn i de andre nordiske landene.

Politidirektoratet opplyser videre at kravspesifikasjonene som utarbeides i forbindelse med anskaffelsesprosessen av tjenestebiler til norsk politi, behandles av et bredt sammensatt utvalg som består av politimestre, representanter fra Politiets Data og Materielltjeneste og fagforeningene.

Konkurransegrunnlaget er offentlig tilgjengelig og det er i hovedsak benyttet de samme kravspesifikasjonene i den nye rammeavtalen som i de to forutgående. En av forskjellene i dagens kravspesifikasjon i forhold til foregående rammeavtaler, er at politidistriktene ikke lengre gis muligheten til å velge manuelt gir eller 2-hjulstrekk. Dette for å redusere antall varianter. Flere varianter av samme bil er kostnadsdrivende. Den andre forskjellen er at det stilles krav til doble batterier. Tidligere erfaringer har vist at batterikapasiteten, spesielt på vinterstid, har vært utfordrende. Videre er det krav om oppgradering av sikkerhetsutstyr, men ikke utover det som kan leveres i henhold til dagens avtale. I konkurransegrunnlaget oppfordres det dessuten til å tilby politibil som er mest mulig ferdig fra fabrikk.

Kravspesifikasjonene er ikke til hinder for at politibiler kan bygges av en ekstern ombygger i Norge, men dette må skje i regi av den valgte leverandør. I konkurransegrunnlaget kreves det at tilbyder/leverandør må dokumentere de tilbudte løsninger for innmontering og kobling av teknisk polisiært utstyr. Leverandøren skal være ansvarlig for valg av løsningene uavhengig av hvor bilen blir bygd.

Jeg legger til grunn at Politidirektoratet ved utformingen av kravspesifikasjonene har foretatt en grundig vurdering av brukernes behov, sikkerhetshensyn og økonomiske vurderinger.