Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1157 (2010-2011)
Innlevert: 31.03.2011
Sendt: 31.03.2011
Besvart: 06.04.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I forbindelse med budsjettet for 2011 ble det satt av 25 millioner over tre år til uønsket deltids prosjekt. Når en vet at for eksempel Nordsjøturnus som kanskje er aktuell i en del prosjekt så skaper det utfordringer i forhold til dispensasjoner som de sentrale forbund må avgjøre. Da disse blir gitt for ett år om gangen. Noen prosjekter ønskes kanskje over tre år.
Hva mener statsråden om dispensasjonen, om den i dette tilfelle bør bli gitt over tre år, eller skal det være slik at en må søke hvert av årene?

Begrunnelse

Regjeringen med støtte fra FrP har bevilget 25 millioner over tre år til ulike prosjekt som får bort uønsket deltid. Hvis en da har et prosjekt som en ønsker skal gå over tre år, dette for å se helheten og virkningen over tid og dette for eksempel er Nordsjøturnus. Da får en utfordringen ovenfor forbundene som skal godkjenne dette. Når forbundene sentralt må stå for godkjenningen av dispensasjonen. Og slik det da virker er at en eventuelt må for hvert av de tre årene søke dispensasjon. Dette skaper unødvendig frustrasjon, bruk av ekstra tid samt lite forutsigbart i en sammenheng der ansatte og brukere er nettopp avhengig av det. Samt at en får avbrudd i en viktig prosjektprosess. Da blir det kanskje slik at viktige prosjekt blir ikke søkt om da en opplever dette som tungvint og lite positivt.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Regjeringen har satt av 25 millioner over tre år til ulike prosjekter som skal ha som mål å redusere ufrivillig deltid. De rammene som er satt for bruken av midlene åpner for mange ulike tiltak som kan berøre mange forskjellige aspekter av en virksomhets drift, inklusiv organiseringen av arbeidstiden. Søknader som fremmes må imidlertid selvfølgelig skissere og gjennomføre prosjekter som ligger innenfor norsk lov, herunder arbeidsmiljøloven.

I tråd med dette må arbeidsgiver/prosjektene, dersom det forslås arbeidstidsordninger som ligger utover det som kan avtales lokalt eller søkes om dispensasjon fra Arbeidstilsynet om, inngå avtaler etter arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd. Arbeidsmiljøloven regulerer imidlertid ikke avtalens lengde. Det er partene selv som blir enige om hvor lenge avtalen skal gjelde.

Det er viktig å presisere at det er gode muligheter til å redusere uønsket deltid også uten bruk av arbeidstidsordninger med svært lange arbeidsdager flere dager på rad, dvs. gjennom arbeidstidsordninger som kan avtales lokalt. Skift/turnusuvalget (NOU 2008:17) pekte på at en hovedårsak til de mange deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren er at behovet for arbeidskraft i helgene ikke dekkes godt nok når arbeidstakerne kun arbeider hver tredje helg. Alternative arbeidstidsordninger med mer helgarbeid ved for eksempel noe lengre vakter på lørdag og søndag kan dermed øke muligheten for flere heltidsstillinger. I hovedsak kan imidlertid slikt utvidet helgearbeid gjennomføres innenfor dagens rammer, og er ikke avhengig av sentrale avtaler.

Når det er sagt, er det riktig som stortingsrepresentanten er inne på at arbeidstidsordninger som krever avtale med fagforening sentralt kan være aktuelt i enkelte prosjekter.

Arbeidsmiljøloven bygger på at det er partene sammen som er best egnet til å finne gode tilpassede løsninger. Det er partene i den enkelte virksomhet som kjenner virksomhetens og de ansattes behov og muligheter best. Det må imidlertid også tilstrebes en balanse i styrkeforholdet mellom avtalepartene. Prinsippet om at avtaler om de mest vidtgående arbeidstidsordningene må inngås av fagforening med innstillingsrett gir etter mitt syn større sikkerhet for at helse og velferdshensyn samt mer langsiktige interesser ivaretas, og at avtaler ikke etableres som resultat av press fra arbeidsgivers side eller kortsiktige ønsker fra enkelte arbeidstakere.

Selv om det ikke er ønskelig at såkalt oljeturnus skal bli en vanlig ordning i norsk arbeidsliv, er regjeringen opptatt av at gode ideer og prosjekter som tar sikte på å redusere ufrivillig deltid blir gjennomført. Erfaringen så langt, og forskning som Fafo har gjort om bruken av den sentrale avtaleadgangen, tyder ikke på at dette er en rigid ordning. Tvert imot er det inngått en rekke avtaler om meget spesielle turnusordninger, og de som ønsker å inngå eller forlenge slike ordninger får sjelden nei. Jeg har imidlertid forståelse for at det er behov for forutsigbarhet og å kunne planlegge drift med spesielle arbeidstidsordninger utover ett år. Bruk av såkalt oljeturnus vil bli behandlet i den arbeidsmiljømeldingen som jeg vil fremlegge for Stortinget før sommeren.