Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1158 (2010-2011)
Innlevert: 31.03.2011
Sendt: 31.03.2011
Besvart: 06.04.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvilke tiltak har statsråden gjennomført for å sikre at tiden fra ulykke til at lenser er på plass skal være kortere enn fire til seks timer for skip som går på grunn i dette området, og kan statsråden garantere overfor Stortinget at losstasjonen på Hvasser skal opprettholdes, og at det vil bli gitt tilstrekkelige budsjettmidler for å gjennomføre nødvendige utbedringer på losstasjonen, og når vil statsråden sikre at det vil være lager for lenser på den aktuelle losstasjonen?

Begrunnelse

Over tid har det vært spekulert i nedleggelse av losstasjonen på Hvasser. under et besøk til Horten denne uken gav statsråden inntrykk av at det ikke var aktuelt å legge ned losstasjonen på Hvasser.
Da "Godafoss" gikk på grunn ved Hvaler tok det fire til seks timer før det var oljelenser rundt skipet. I dette farvannet er det stor risiko for ulykker og grunnstøtninger og skadevirkningene av oljeutslipp kan få svært store konsekvenser for hele kysten i Østfold, Vestfold, Telemark og Agderfylkene. Det er ikke akseptabelt at det tar mer enn fire timer før det er mulig å legge ut oljelenser.
Etter ulykken med "Full City" ble det klart at beredskapen hadde vesentlig forbedringspotensiale. Også da ble lenser i områdene rundt skipet lagt ut sent. I den forbindelse ble det signalisert fokus på økt beredskap.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Jeg oppfatter spørsmålet som todelt: 1) responstid og 2) losstasjonen på Hvasser.

1. Responstid

Jeg er opptatt av at vi har en statlig beredskap mot akutt forurensing som effektivt forhindrer eller begrenser miljøskader etter uønskede hendelser. Tilgang til nødvendig utstyr er en av flere viktige forutsetninger for en vellykket aksjon mot akutt forurensing. Regjeringa har de siste årene økt bevilgningene kraftig og har gjennomført en rekke tiltak både for å redusere risikoen for ulykker langs kysten og styrke beredskapen. Blant annet er materiell i de statlige depotene skiftet ut og oppgradert, og Kystvaktas nye fartøy er blitt utstyrt med oljevernutstyr. I tillegg er en del oljevernutstyr fornyet etter ”Server”-aksjonen og ”Full City”-aksjonen.

Dette betyr ikke at jeg anser arbeidet for å styrke beredskapen som ferdigstilt.

Beredskapen vil alltid kunne bli bedre, og det statlige beredskapsnivået må kontinuerlig vurderes ut fra utviklingen i risikobildet. Derfor setter jeg pris på alle innspill om hvordan vi kan styrke beredskapen mot akutt forurensing.

Under ”Godafoss”-aksjonen fikk de Interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) lenser ut i løpet av 4,5 timer. Dette er å betegne som god innsats gitt mørket og de vanskelige isforholdene. Helhetsbildet i forhold til responstid og eventuelt skadeomfang som følge av grunnstøtingen vil først fremkomme når aksjonen er avsluttet og miljøkonsekvensene kartlagt og evaluert.

Ved akutte ulykker hvor det slippes ut olje er det alltid sterkt fokus på hvor raskt lenser legges ut. Om dette tar 2 - 4 eller 6 timer får forstålig nok mye oppmerksomhet. Slik beredskapen er bygd opp i Norge er det ofte lokale styrker fra IUAene som rykker ut og legger ut lensene. Disse består av folk som til daglig er ansatt i brannvesen, havnevesen, kommunens tekniske etat og lignende. De skal rykke ut, hente utstyr på lager, få dette ut til havarist og legge lenser ut med moringer med mer. Kystvaktskip med oljevernutstyr om bord kan være framme ved havaristen på relativt kort tid avhengig av hvor de befinner seg når hendelsen inntreffer.

Det vil verken være ønskelig eller mulig å ha en stående beredskapsstyrke og depoter på hvert nes og i hver fjord langs hele norskekysten. Kystverket gjør en grundig vurdering av lokaliseringen av de statlige depotene basert på risikoen for ulykker, miljøsårbarhet, dekningsområde og hvor de effektivt kan nå størst mulig område.

Det er viktig å understreke at lenser og rask respons ikke løser alle problemer som oppstår ved et oljeutslipp. Lette lenser som raskt fraktes ut til båten vil ha begrenset effekt. Lenser må ofte festes til havbunnen med jevne mellomrom for å holde dem på plass. Moringene som ble brukt ved ”Godafoss” veide om lag et tonn pr. stk. De må på plass for å holde lensa stabil, samtidig må lensa være stor nok til å tåle en viss bølgehøyde og strøm. Mange av de mindre lensene som framstilles som raske responslenser tilfredsstiller ikke disse behovene. En må også ha på plass oljeopptaksutstyr for å hindre at olje kommer ut av lensesystemet.

Et annet viktig poeng er at i de fleste tilfeller hvor et fartøy går på grunn, og grunnstøtingen medfører hull i skrog og tanker, vil oljen strømme ut raskt fra fartøyet. Ved framtidige hendelser må vi dessverre regne med at olje raskt kan strømme ut av en havarist, at værforholdene kan hindre at lenser kan brukes eller at helse- og sikkerhetshensyn vil gjøre det vanskelig å operere ute ved ulykkesstedet.

Det vises til at lenser ble lagt ut sent ved ”Full City”-forliset. Jeg vil minne om at det under forliset var grov sjø og hensynet til personellets fare for liv og helse var avgjørende for når lensene ble lagt ut.

Jeg vil understreke at andre faktorer enn utstyr også har stor betydning for resultatet av aksjoner mot akutt forurensing. Evalueringene av aksjonene etter grunnstøtingen av ”Server” og ”Full City” og erfaringene fra ”Deepwater Horizon”-ulykken i Mexicogulfen viser blant annet betydningen av god aksjonsledelse og opplæring og samordning av aktørene.

I 2011 har regjeringa økt bevilgningen til oljevernberedskap med 25 mill. kroner, som

blant annet skal gå til å styrke Kystverkets rådgivningskapasitet overfor de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning og styrking av kurs- og øvelsesaktiviteten. De interkommunale utvalgenes innsats er viktig under statlige aksjoner, og en tettere kontakt og oppfølging vil styrke samspillet mellom aktørene under en statlig aksjon. Det arbeides med etablering av et nasjonalt beredskapskonsept og innføring av et enhetlig ledelsessystem for å styrke samordningen av all statlig beredskap.

Jeg er opptatt av at vi følger opp erfaringene fra ulykker og påfølgende oljevernaksjoner, både for å styrke det forebyggende arbeidet og for å være godt forberedt på ulykker. I forbindelse med grunnstøtingen av ”Full City” i 2009 presenterte regjeringen flere tiltak som skulle bedre den generelle oljevernberedskapen og sjøsikkerheten. Disse tiltakene er tatt tak i. Vår viktigste oppgave er å arbeide for å forhindre at ulykker skjer.

”Godafoss”-aksjonen vil gi oss ytterligere erfaringer. Når den statlige oljevernaksjonen avsluttes skal Kystverket på vanlig måte foreta en evaluering av hendelsen.

I gjennomgang og evaluering av aksjonen vil responstid naturlig være et tema. Det vil også foretas en vurdering av bakgrunnen for hendelsen og eventuelle tiltak som kan bidra til ytterligere å redusere sannsynligheten for tilsvarende ulykker.

I tillegg gjennomfører Kystverket nå en ny miljørisiko- og beredskapsanalyse. Analysen vil være et viktig beslutningsgrunnlag for regjeringen for å vurdere den videre utvikling av statlig oljevernberedskap, både i forhold til materiellbehov, depotstruktur, organisering og dimensjonering av beredskapen.

2. Losstasjonen på Hvasser

Jeg gjør oppmerksom på at det pågår et arbeid i Kystverket med gjennomgang av det geografiske virkeområde for lostjenesten. Denne gjennomgangen vil ta for seg alle områder langs kysten, også Vestfold, og er en del av oppfølgingen av loseffektiviseringsprosjektet som er nærmere omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2011. Basert på dette arbeidet vil regjeringen vurdere det geografiske virkeområde for lostjenesten.

Når det gjelder spørsmål om investeringer og vedlikehold av losstasjonen på Hvasser, må Kystverket på vanlig måte prioritere dette innenfor etatens bevilgninger til

lostjenesten. Lostjenesten er selvfinansierende. Dette innebærer at alle kostnadene til lostjenesten i sin helhet betales av brukerne gjennom losavgifter. Omfanget av vedlikeholdsarbeidet må derfor også vurderes opp mot hensynet til de kostnadene brukerne pålegges i form av losavgifter. Inndekningen av det akkumulerte underskuddet gjør det mer krevende å prioritere eksempelvis vedlikeholdsarbeid i denne perioden.

Som redegjort i Prop. 1 S (2009-2010) for Fiskeri- og kystdepartementet hadde lostjenesten pr. 31. desember 2009 et akkumulert underskudd på 29,1 mill. kroner, som skal dekkes inn over de tre kommende budsjettår, dvs. innen utgangen av 2012. I denne perioden vil det være mer krevende å finne dekning for ønskede prioriteringer knyttet til eksempelvis vedlikehold.

Når det gjelder lokalisering av lenser er tilgangen til nødvendig utstyr en av flere viktige forutsetninger for en vellykket aksjon mot akutt forurensing. Kystverkets oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse vil gi en helhetlig gjennomgang og vurdering av både materiell og depotstruktur. Det er viktig at enkeltstående forslag ses i sammenheng med den samlede beredskapen og øvrige tilgjengelige ressurser.