Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1163 (2010-2011)
Innlevert: 01.04.2011
Sendt: 04.04.2011
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 11.04.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Dagens grunnrentebeskatning har et fritak for kraftverk under 5 MW. Ved produksjon over dette nivå slår beskatningen inn fra 1 kw. Derved fungerer den som en barriere for å utnytte vannressursene optimalt, fordi en liten økning i produksjonen kan utløse en betydelig skattebelastning.
Vil regjeringen innføre et bunnfradrag for grunnrentebeskatningen for kraftverk?

Begrunnelse

I "Blåfallnytt" mars 2011 fremkommer det eksempel om Støldalselva kraftverk i Hardanger. Kraftverkets produksjon i dag er tilstrekkelig liten til at den ikke omfattes av grunnrentebeskatningen. Men ifølge eier kan årlig produksjon økes med 5 GWH uten ytterligere naturinngrep. Inntektene vil øke med ca 1,5 mill kroner, men økt produksjon vil trigge grunnrentebeskatning på hele produksjonen, både eksisterende og ny, tilsvarende 2,5 millioner kroner. Økt kraftproduksjon vil dermed generer ett tap på 1 mill. kroner for eier pga skattereglene.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Finansministeren har fått videresendt ovennevnte spørsmål fra Olje- og energiministeren som ansvarlig statsråd for grunnrenteskatt på kraftverk.
Produksjon av vannkraft gir potensielt en særskilt høy avkastning (grunnrente). Dette skyldes at produksjon av vannkraft er basert på utnytting av en knapp naturressurs. Det beregnes 30 pst. skatt til staten på grunnrenten i vannkraftanlegg. I tillegg blir kraftvirksomheten skattlagt etter skattelovens alminnelige regler, tilsvarende andre næringsdrivende.
En riktig utformet skatt på grunnrente vil ikke påvirke kraftforetakenes investerings-beslutninger. Det innebærer at dersom prosjektet er lønnsomt før skatt, vil det også være lønnsomt etter skatt. Dette tilsier at en i størst mulig grad bør beskatte grunnrente før en å benytter andre vridende skatter. Grunnrenteskatten på kraftanlegg er i utgangspunktet en slik nøytral skatt som ikke påvirker investeringsbeslutningene.
I grunnrenteskattesystemet for kraftverk er det imidlertid en nedre grense på 5 500 kVA (kilo volt ampere) for betaling av grunnrenteskatt. Kraftverk under denne grensen betaler ikke grunnrenteskatt, men kraftverk over grensen betaler grunnrenteskatt for hele sin produksjon.
Det er riktig at den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftanlegg i noen grensetilfeller gir incentiver til å tilpasse ytelsen for å unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. En slik tilpasning kan skje ved at et verk installerer en generator med merkeytelse like under grensen i stedet for en generator med ytelse noe over grensen, eller at det bygges to verk som hver er under grensen i stedet for ett som er over grensen.
Forslaget om å innføre et bunnfradrag for nye kraftverk i stedet for den nedre grensen er vurdert i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Et bunnfradrag vil ikke fjerne incentiver til skattemessige tilpasninger. Selskapene vil for eksempel ha incentiver til oppdeling av nye utbygginger for å oppnå flere bunnfradrag. Kraftselskapene vil også få incentiver til å bygge om eller utvide eksisterende kraftverk på en slik måte at de defineres som nye kraftverk med rett til bunnfradrag. Dersom det bare innføres et bunnfradrag for kraftverk under en viss størrelse, vil det også føre til tilpasninger til denne grensen for å oppnå bunnfradrag. For å unngå skattemessig motivert dimensjonering av kraftverkene må den nedre grensen i grunnrenteskatten fjernes. Dette kunne ført til at småkraftverk som i dag ikke er omfattet av grunnrenteskatten, blir grunnrenteskattepliktige.
Regjeringen har ikke planer om å endre den eksisterende grensen på 5 500 kVA eller å innføre bunnfradrag.