Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1168 (2010-2011)
Innlevert: 04.04.2011
Sendt: 05.04.2011
Besvart: 13.04.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Fra 2011 er det angivelig en endring i reglene for skattetrekket for sjømannsfradraget som innebærer at man ikke har anledning til å regne inn hele fradraget ved det månedlige skattetrekket. Et fullt utnyttet sjømannsfradrag på 80 000 kroner, eller 6 667 kroner per måned kan bare regnes inn med månedlig fradrag på 4 200 kroner.
Hva er bakgrunnen for denne endringen, og hvilke bestemmelser er det gjort endring i med virkning fra 2011?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at reglene om særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradraget) ikke ble endret for inntektsåret 2011. Reglene ble sist endret ved lov av 20. desember 2002 nr. 99 og ved forskrift 17. februar 2003 nr. 188, begge med virkning fra og med inntektsåret 2003. Grensen for sjømannsfradraget ble da hevet fra kroner 70 000 til kroner 80 000, og det månedlige fradraget i trekkgrunnlaget (arbeidsgiverfradraget)ble hevet fra kroner 3 700 til kroner 4 200.

Etter skatteloven § 6-61 første ledd er sjømannsfradraget 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til kr 80 000. Fradraget gis i alminnelig inntekt, ikke i personinntekten (grunnlaget for bruttoskatter, dvs. trygdeavgift og toppskatt). Skattevirkningen er dermed 28 pst. av fradraget, altså maksimalt 22 400 kroner i skattelette.

Trekkgrunnlaget ved arbeidsgivers beregning av skattetrekk er normalt brutto lønn ved hver utlønning. Skattebetalingsloven § 5-9 første ledd bokstav d fastsetter at sjømannsfradraget hensyntas ved at arbeidsgiver reduserer trekkgrunnlaget med et fradrag (arbeidsgiverfradrag) på 29 prosent av bruttolønn opp til en departementsfastsatt grense. I forskrift av 21. desember 2007 nr. 1766 om utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven § 5-9-10 er denne grensen for arbeidsgiverfradraget satt til kr 4 200 per måned. Dette er en del lavere enn det en månedlig andel av maksimalt årsfradrag ved ligningen kunne tilsi. Grunnen til dette er at arbeidsgiverfradraget virker på alle de skattene som et skattetrekk består av, dvs. også på bruttoskattene. For sjøfolk med inntekter over toppskattegrensen ville et høyere månedlig arbeidsgiverfradrag, tilsvarende en månedsandel av årsfradraget, medføre restskatt. Det er for å unngå slike restskatter at arbeidsgiverfradraget er holdt så lavt. Dette fradragets nåværende nivå gir et godt samsvar mellom trekk og utlignet skatt for sjøfolk med slike høyere inntekter.

Konsekvensen er at sjøfolk med lavere inntekter ikke får en trekkreduksjon som fullt ut tilsvarer skattelettelsen av sjømannsfradraget ved ligningen. Denne skattytergruppen får dermed overskytende forskudd (penger tilbake på skatten) ved skatteoppgjøret året etter. Dette er ikke ideelt, men skyldes at man har valgt å prioritere å unngå restskatt framfor unngåelse av overskytende forskudd blant sjøfolk.

Dette er nok riktig prioritering, slik sjømannsfradraget ellers er utformet. Trekkreglene må være robuste og ikke for detaljerte, og det er stort sett større problemer knyttet til betaling av restskatt enn til et for høyt trekk som gir overskytende forskudd. Reglene bør derfor videreføres.