Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1176 (2010-2011)
Innlevert: 04.04.2011
Sendt: 05.04.2011
Besvart: 11.04.2011 av justisminister Knut Storberget

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Hvordan vurderer statsråden det faktum at Gjenopptagelseskommisjonens tidsbruk kan være avgjørende for erstatningskrav rettet mot staten, når vedkommende som får sin sak gjenopptatt har avgått ved døden ved frifinnelsen?

Begrunnelse

Straffeprosessuelle skjæringstidspunkter er en nødvendighet for å sikre en effektiv og forutsigbar strafferettspleie. Samtidig får de i enkelte tilfeller uheldige og utilsiktede virkninger. Ved vurderingen av om eksempelvis enkepensjon, erstatning eller oppreisning skal tilkjennes de etterlatte, vil en frifunnet persons dødstidspunkt kunne være av avgjørende betydning. Et eksempel på dette er saken med tidligere lensmann i Rollag kommune i Buskerud, NN, som avgikk ved døden få timer etter at Gjenopptagelseskommisjonen bestemte at hans sak skulle gjenopptas. Gjenopptagelseskommisjonen har en viktig funksjon i rettspleien, og det er derfor av betydning at regelverket ivaretar også etterlatte og pårørende på en tilfredsstillende måte i slike tilfeller.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg tolker spørsmålet fra stortingsrepresentant Werp dit hen at det først og fremst er tidsbruken ved Gjenopptakelseskommisjonen som oppleves som problematisk, fordi lang saksbehandlingstid kan medføre at den faktiske situasjon har endret seg når avgjørelse foreligger og eventuelle erstatningskrav skal fremmes.

I henhold til straffeprosessloven § 398 første ledd skal Gjenopptakelseskommisjonen forberede saker og treffe avgjørelser “uten ugrunnet opphold”. I samme bestemmelse fremgår imidlertid at kommisjonen også skal sørge for at en sak er så godt opplyst som mulig før avgjørelse treffes. Ved vurderingen av kommisjonens tidsbruk er det derfor i alminnelighet viktig å se at en grundig saksbehandling ofte både er nødvendig og til gunst for den som har begjært gjenåpning av en straffesak. . Jeg mener at den generelle saksbehandlingstiden hos Gjenopptakelseskommisjonens er tilfredsstillende.

Jeg er likevel klar over at Gjenopptakelseskommisjonens tidsbruk den senere tid i enkelte tilfeller har oversteget det som med rimelighet kan forventes. Justisdepartementet nedsatte i februar 2011 en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan kommisjonen fungerer. Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere om det er sider ved saksbehandlingsreglene, kommisjonens arbeidsform eller rutiner som synes å kunne hindre en hensiktsmessig behandling. Dersom arbeidsgruppa avdekker svakheter eller forbedringspotensial, skal den foreslå endringer. Arbeidsgruppen, som ledes av professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ulf Stridbeck, skal avgi sin rapport innen 31. desember 2011.

Når det gjelder reglene om erstatning og oppreisning i anledning uberettiget straffeforfølgning, så finnes disse i straffeprosessloven kapittel 31 og forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning. Jeg forstår det slik at herværende spørsmål fra stortingsrepresentant Werp blant annet er foranlediget av et vedtak der en person døde kort tid etter at avgjørelse fra Gjenopptakelseskommisjonen forelå. Det er ikke naturlig for meg å gå nærmere inn i et konkret forvaltningsvedtak, men på generelt grunnlag vil jeg understreke at det både for regjeringen og meg er en viktig målsetting å ha regler om erstatning og oppreisning som i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for økonomisk og ikke-økonomisk kompensasjon hos den som har blitt utsatt for uberettiget straffeforfølgning. Jeg mener at de nåværende reglene i straffeprosessloven kapittel 31, som etter en omfattende lovreform trådte i kraft 1. januar 2004, ivaretar dette hensynet.