Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1280 (2010-2011)
Innlevert: 18.04.2011
Sendt: 19.04.2011
Besvart: 29.04.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Vil statsråden i jordbruksoppgjøret sørge for at disse to raser blir godkjent som ammeku, hvis ikke hvorfor?

Begrunnelse

I Bondebladet 17. mars står det at i Tyr-systemet er det Tiroler Grauvieh og Melkesimmental som rammes av dette ved at de ikke er godkjent kjøttferaser, og dermed ikke godkjent som ammeku.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Det er i Jordbruksavtalen fastsatt krav om at jordbruksforetak som driver melkeproduksjon eller inngår i samdrift i melkeproduksjon, må ha ammekyr av minst 50 prosent kjøttferase for å kunne motta driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. Kravet gjelder ikke jordbruks-foretak uten melkeproduksjon, slike foretak kan derfor motta dette driftstilskuddet også for produksjon med eksempelvis Tiroler Grauvieh og Melkesimmental.

Hensikten med dette kravet er at det skal være et tilstrekkelig tydelig og oversiktlig skille mellom melkeproduksjon med melkekyr og spesialisert storfekjøttproduksjon på ammekyr. Et slikt skille er nødvendig for å hindre tilskuddsmotivert omdefinering av dyr mellom melkekyr og ammekyr.

Vi må unngå at ett og samme dyr ved en søknadsomgang for produksjonstilskudd føres opp som melkeku, og ved neste søknadsomgang eventuelt føres opp som ammeku, motivert ut fra hva som vil gi størst utbetalinger av tilskudd ved hver søknadsomgang. Tilskuddsordningene må ikke være utformet slik at de fører til tilpasninger i drifta som kun er basert på tilskudd, og ikke har grunnlag i god agronomisk drift. Dette er viktig for at tilskuddsordningene over Jordbruksavtalen skal ha den nødvendige legitimitet innen landbruket og overfor samfunnet for øvrig. Jeg vil også vise til at det vil være svært vanskelig å gjennomføre forvaltning og kontroll av tilskuddsordningene, dersom ett og samme dyr kan godkjennes under flere tilskuddsordninger rettet mot ulike produksjoner.

Det må derfor være klare vilkår for tilskuddsordningene, når det gjelder hva slags produksjon som gir grunnlag for de enkelte tilskudd. For driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon er det lagt til grunn at kyr som er av minst 50 prosent kjøttferase, ikke vil være aktuelle å drive melkeproduksjon på i Norge. Dette er derfor satt som vilkår for at jordbruksforetak med melkeproduksjon med melkeraser, likevel kan være berettiget driftstilskuddet for produksjon med kjøttferase. Avtalepartene er enige om regelverket på dette området og vilkåret er derfor nedfelt i Jordbruksavtalen.

Statens landbruksforvaltning (SLF) er i Jordbruksavtalen gitt kompetanse til å spesifisere hvilke raser som kan defineres som kjøttferase. SLF vurderer dette bl.a. ut fra hvor stor melkeytelse som er vanlig for hver kurase.

SLF har innhentet informasjon om Tiroler Grauvieh og kan konstatere at når rasen omtales, så er det så godt som alltid som en kombinasjonsrase. Informasjonen viser at Tiroler Grauvieh har en relativt høy melkeytelse (4-6.000 kg/år). Denne informasjonen er basert på opplysninger på nettstedene hos både Norsk Tiroler Grauvieh Forening, og organisasjoner i Østerrike, Italia og Sveits for denne kurasen. SLF påpeker at informasjonen viser at det kan drives melkeproduksjon med kyr av Tiroler Grauvieh, og at rasen derfor ikke kan defineres som en spesialisert kjøttferase.

Når det gjelder rasen Melkesimmental, vil jeg vise til informasjon fra Norsk Simmental-forening om at denne rasen er en kombinasjonsrase avlet for produksjon av både melk og kjøtt. Gjennomsnittlig ytelse i 2007 blant foreningens medlemmer var 7.300 kg melk.

Informasjonen viser tydelig at det drives melkeproduksjon med Melkesimmental i Norge, og at det derfor ikke er grunnlag for å utbetale driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon til denne driftsformen. I denne sammenheng kan det påpekes at Norsk Rødt Fe, som er den dominerende kurase i norsk melkeproduksjon, også er en kombinasjonsrase.

Jeg ser at overnevnte vurderinger kan slå uheldig ut for melkeprodusenter i Norge som i tillegg har satset på Tiroler Grauvieh som ammeku i en driftsform uten melkeproduksjon. I et møte 12.04.11 mellom Landbruks- og matdepartementet v/statssekretær Heggem og TYR (organisasjonen for jordbruksforetak med produksjon med spesialisert kjøttfe), ble det avtalt å avholde et møte mellom departementet, TYR og SLF. Det ble vektlagt at vilkårene må være like for alle kuraser, men at man i fellesskap bør gjennomgå vilkårene som nyttes for å definere hvilke raser som skal regnes som spesialisert kjøttferase. Eventuelle forslag til endringer må videre drøftes med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.