Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1201 (2010-2011)
Innlevert: 06.04.2011
Sendt: 07.04.2011
Besvart: 13.04.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Vil statsråden be Utdanningsdirektoratet om igjen å aktivt tilby skolene antimobbeprogrammer med dokumentert effekt?

Begrunnelse

I 2003 tilbød Bondevik regjeringen alle skoler antimobbeprogammer med dokumentert effekt. Siden 2003 har 375 skoler deltatt i Zeroprogrammet. Etter at Stoltenberg-regjeringen tok over har antall skoler sunket hvert år. Utviklingen ser slik ut: i 2003 deltok 175 skoler, i 2003 deltok 100, i 2005 deltok 41, i 2006 deltok 11, i 2007 deltok 20, i 2008 deltok 4, i 2009 deltok 12 og i 2010 deltok 9. Denne våren starter 5 skoler med programmet. Bruken av antimobbeprogrammer som har dokumentert effekt er et viktig verktøy i kampen mot mobbing.
I år har Utdanningsdirektoratet, for første gang siden 2003, ikke invitert skolene til å delta i Olweus- og Zeroprogrammet. Det har blitt sendt en forespørsel til direktoratet om å gjøre dette, men det har ikke kommet noen respons.
Direktoratet har gjort dette på tross av at et enstemmig Storting vedtok KrFs forslag (Innst. nr. 262 (2008-2009) som sier: Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til hvordan det på best mulig måte kan innføres antimobbeprogrammer eller en handlingsplan mot mobbing ved alle skoler.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Programmer for bedre læringsmiljø og mot mobbing benyttes i dag på mange skoler. Utdanningsdirektoratets årlige spørringer til skole-Norge i 2010 viser at 59 % av skolene har brukt programmer de siste fire årene. Bruken omfatter et stort antall ulike programmer. Mange skoler oppgir at de har brukt to eller flere programmer.

Utdanningsdirektoratet har siden det første Manifest mot mobbing ble undertegnet i 2002 av regjeringen Bondevik II gitt økonomisk støtte til flere av programeierne. Denne praksisen har blitt videreført av regjeringen Stoltenberg. Støtten bidrar til at programeierne kan tilby skolene rimeligere bruk av programmer, og har gitt programeierne mulighet til å videreutvikle sine programmer.

Flertallet av programmene som mottar støtte fra Utdanningsdirektoratet har de senere årene hatt en nedgang i antall nye skoler som tar de i bruk. Jeg tok derfor initiativ til en statusrapport og vurdering av skolenes bruk av antimobbe- og læringsmiljøprogrammer. Utdanningsdirektoratet leverte sin vurdering i januar.

Vi kommer til å videreføre den økonomiske støtten til programmer med dokumentert effekt på læringsmiljø og mot mobbing. For å motta støtte må programmene oppfylle et sett med kriterier. Disse kriteriene er nå under utvikling.

Utdanningsdirektoratet har nylig utviklet en veileder til skolenes arbeid mot mobbing som vil sendes til alle landets skoler. I veilederen vises det til flere fremgangsmåter skolene kan benytte i arbeidet mot mobbing, deriblant bruk av programmer.

Jeg vil også vise til satsingen Bedre læringsmiljø som blant annet inneholder et omfattende forskningsbasert veiledningsmateriell til bruk for skoler og skoleeier. En foreløpig evaluering viser at 84 prosent av skolene kjenner til satsingen, og cirka 50 prosent av disse har benyttet materiellet.

Mange skoler har gode erfaringer med bruk av programmer, mens andre skoler velger egne opplegg. Utdanningsdirektoratet har delt ut prosjektmidler til lokalt utviklingsarbeid for et inkluderende læringsmiljø til nærmere 100 skoler for perioden 2010 og 2011.

Jeg er opptatt av å understreke at forskningen tydelig viser at et helhetlig, systematisk og langsiktig arbeid er det som gir effekt på læringsmiljøet.