Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1202 (2010-2011)
Innlevert: 06.04.2011
Sendt: 07.04.2011
Besvart: 11.04.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Det er stort behov for det fleksible og varierte utdanningstilbudet som fagskolene tilbyr. Mange av fagskolene har fått økonomiske problem etter at fylkene har overtatt det økonomiske ansvaret, i tillegg stiller NOKUT strengere opptakskrav til fagskolene. Dette kan medføre at skoletilbudet reduseres og svekkes.
Vil statsråden sørge for at fagskoletilbudet ikke reduseres og svekkes som følge av dette?

Begrunnelse

Etter at fylkene fikk overført det økonomiske ansvaret for fagskolene har det blitt meldt at fylkene prioriterer egne skoler.
Enkelte fylker har gitt fagskoler beskjed om at det ikke har noen hensikt å søke om nye studieplasser for høsten 2011, da de har bestemt seg for å bevilge midlene til sin egen fagskole. Det tilbudet fylkeskommunen tilbyr er stedbundet og ekskludere de som vil eller må kombinere studiet med jobb og familie.
Fra andre fylker gis det ikke svar på forespørsler om informasjon om søknadsfrister. Siden Forvaltningsreformen trådte i kraft har kun 6 av 19 fylkeskommuner fastsatt søknadskriterier. For meg synes det som at fylkeskommunens ansvar for at det er godkjente fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til både lokale regionale og nasjonale kompetansebehov er svekket. Den andre utfordringen fagskolene står overfor er at NOKUT tolker loven til opptak til fagskolene slik det kreves bestemte linjer fra videregående ole, avhengig om det er veldig få elever som utdannes i disse linjene.
Konsekvensen blir at det i flere tilfeller stilles strengere krav til å komme inn på en fagskole enn en tilsvarende høyskole.
Dette medfører at de som søker seg til for eksempel Interiør og IT-fag har valget mellom å ta store deler av videregående skole på nytt eller søke seg inn på høyskole, der en kommer inn med studiekompetanse. Dette svekker fagskolene som det er stor polisk enighet om at er en viktig utdanningsaktør.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse, nr. 1202, fra representanten Bente Thorsen til forsknings- og høyere utdanningsministeren angående godkjenning og finansiering av fagskoletilbud.

Fagskolene er en viktig brikke i det norske utdanningssystemet. De bidrar til et differensiert utdanningstilbud, tilpasset ulike yrkesgrupper og ulike behov i arbeidsmarkedet. Fagskoleloven har som formål å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning, hvor NOKUT er godkjenningsorgan. Loven tar utgangspunkt i at tilbudet av fagskoleutdanning primært skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Det kan likevel gis offentlig tilskudd til særskilt prioriterte utdanninger. Dette følger imidlertid ikke automatisk av godkjenning som fagskole. I hovedsak er det tekniske utdannelser og helse- og sosialutdanninger som fram til i dag har mottatt offentlig tilskudd.

Det er et krav at fagskoleutdanninger skal bygge på fullført og bestått videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse (jf. Fagskoleloven § 1). Dersom det for en fagskoleutdanning finnes et tilsvarende utdanningsprogram og/eller fagbrev/svennebrev innenfor videregående utdanning skal det formelle opptakskravet for fagskoleutdanningen være den aktuelle utdanningen på videregående nivå. Også til høyere utdanning stilles det til mange utdanninger særskilte krav utover generell studiekompetanse som er det generelle opptakskravet. Slik sett kan jeg ikke se at det stilles strengere opptakskrav til fagskoleutdanning enn til høyere utdanning.

Når det gjelder tekniske fagskoler så fikk de fram til 31. desember 2009 offentlig tilskudd gjennom en statlig rammestyrt ordning. Tilskuddet ble beregnet på grunnlag av studenttall innrapportert til Kunnskapsdepartementet. Det betyr at tilskuddet per student har variert fra år til år, avhengig av totalt antall studenter. Det var fylkeskommunene som foretok den endelige fordelingen av tilskuddet til de forskjellige utdanningene, men alle fylkene med støtteberettigede tekniske fagskoler fikk samlet sett det samme tilskuddet per student. Til tross for variasjonen i studenttilstrømningen har bevilgningsrammen også vært relativt stabil i de senere år, og den enkelte fagskole har hatt og har fortsatt et selvstendig ansvar for å planlegge og dimensjonere tilbudet etter tilgjengelige ressurser.

Stortinget vedtok i forbindelse med forvaltningsreformen å overføre finansieringsansvaret for fagskolene til fylkeskommunene fra og med 2010. I tråd med dette ble midler til fagskoler som tidligere fikk tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett overført til rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, fra og med statsbudsjettet for 2010. Midler til fagskoler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett ble som en overgangsordning ikke overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, men beholdt som en særskilt tilskuddsordning forvaltet av Helsedirektoratet.

Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til fagskolene som tidligere lå under kap. 6 A i privatskoleloven for å sikre stabile rammer og videre drift av disse. Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjonalt nedslagsfelt, som er økonomisk sårbare og som slik sett skiller seg fra de tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoletilbudene.

For de øvrige fagskolene er det fylkeskommunene som har ansvar for at det er godkjente fagskoletilbud i fylkene som tar hensyn til både lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Prinsippene for fordeling av midler til fylkeskommunene knyttet til fagskoler er ikke endret med overføringen til fylkeskommunenes rammer. Bevilgningene for ett år er basert på elevtallet to år tidligere, og det er fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet ikke reduserte rammer for fagskolene.

Fylkeskommunene driver i dag de tekniske fagskoleutdanningene. De har imidlertid ikke noe lovpålagt ansvar for drift av disse utdanningene. Ansvaret for å sørge for et fagskoletilbud innebærer at fylkeskommunene får en utvidet mulighet til å gjøre lokale vurderinger av hvilke typer fagskoler det særskilt skal legges til rette for gjennom offentlige tilskudd. Den enkelte fylkeskommune vil med andre ord i større grad ha anledning til å disponere og målrette fagskolebevilgningene i fylket ut i fra lokalt kompetansebehov og andre relevante forhold.

Midlene til fagskoler som i 2010 ble overført til fylkeskommunenes rammetilskudd, har i 2010 og 2011 blitt fordelt mellom fylkeskommunene på bakgrunn av innrapporterte studenttall. Det tas sikte på at disse midlene skal fordeles på bakgrunn av kostnadsnøklene i inntektssystemet til fylkeskommunene. Kostnadsnøklene er utformet med sikte på å kompensere for forskjeller i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene, og skal sammen med inntektsutjevningen bidra til å utjevne de økonomiske forutsetningene for å kunne tilby et likeverdig tjenestetilbud rundt om i landet.

Gitt dagens rammer knyttet til fagskoleutdanning, er prioritering av og mellom fagskoler et spørsmål om budsjettprioritering i den enkelte fylkeskommunene. Jeg har tillit til at fylkeskommunene forvalter sitt nye finansieringsansvar på fagskolefeltet på en god måte, og kan ikke se at det på det nåværende tidspunkt er behov for å gjøre ytterligere endringer i måten fagskolene finansieres på.