Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1218 (2010-2011)
Innlevert: 08.04.2011
Sendt: 08.04.2011
Besvart: 15.04.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det er nylig innført nytt regelverk mot radon i bygninger for å redusere antall lungekrefttilfeller, til tross for at Kreftregisteret framholdt at tiltak mot røyking ville være mer hensiktmessig.
Hvilke faglige utredninger er innføringen av regelverket bygget på, og hvilke vurderinger er gjort rundt kost/nytte på radontiltak versus andre tiltak for å redusere risiko for lungekreft?

Begrunnelse

I 2010 ble det innført en lav tiltaksgrense og tilsvarende lav maksimumsgrense for radon, henholdsvis 100 og 200 Bq/m3 luft. Dette gjelder Byggforskriften som regulerer nybygg og Strålevernforskriften som regulerer et utvalg av eksisterende bygg. Man anslår utgiftene til måling og utbedring av alle landets bygninger til omlag 5 milliarder NOK, hvorav 140 millioner vil være offentlige utgifter, mens resten påhviler en liten andel av boligeierne.
NRK hadde 2. februar 2011 et innslag om radon i Kinsarvik der det over lang tid har vært svært høye radonverdier. Til NRK 03.02.11 sier avdelingsdirektør i Statens strålevern Per Strand at ”Man kan ikke bo i dette området her over lang tid.”
Kreftregisteret har derimot funnet at forekomsten av lungekreft i kommunen er 50-70 % lavere enn landsgjennomsnittet. Det harmonerer dårlig med frykten som skapes om at området er ubeboelig. I følge Kreftregisteret er den mest nærliggende forklaringen til lavere utslag på lungekreft at røykevanene i Kinsarvik har vært mer gunstig enn ellers i landet. Det framholdes at det er særlig sammen med røyking av radon kan føre til lungekreft, som er primærårsak til lungekreft. Kreftregisteret la i sin høringsuttalelse vekt på at tiltak mot røyking ville være mer hensiktmessig, og spare flere liv.
Gjennom flere artikler i Dagens Næringsliv i slutten av mars i år fremkommer det kritikk mot at Statens strålevern har underslått faglig uenighet, og at de har framstått i mediainnslag der radonrisikoen overbetones. Nå har NGU og Statens strålevern publisert radonkart, der det framgår at store deler av pressområdene i Osloområdet framstår som høyrisikosone for radon. Bærum kommune har fått svært mange henvendelser, og det elektroniske kartet har vært overbelastet flere ganger. Enkelte hevder derfor at forvaltningens praksis stimulerer til frykt fremfor sindige betraktninger.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Kravene for radon i eksisterende bygg tilsvarer anbefalte tiltaksnivå i WHO og gjelder alle barnehager, grunnskoler og videregående skoler, både private og offentlige, og utleieboliger. For grenseverdiene er det gitt en treårig overgangsperiode slik at alle skoler, barnehager og utleieboliger nå skal få tid til å måle radon og iverksette radonreduserende tiltak innen 1. januar 2014.

I perioden 2004-2006 ble det publisert tre store vitenskaplige epidemiologiske fellesstudier fra Europa, Nord Amerika og Kina som studerte sammenhengen mellom radon i boliger og lungekreft i den allmenne befolkning. Disse studiene ga overveldende bevis for at radoneksponering forårsaker et betydelig antall lungekrefttilfeller. Fellesstudiene er korrigert for bl.a. røykevaner.

Radon i inneluft er et mer omfattende problem i Norge enn i mange andre land. Antall lungekreftdødsfall i Norge forårsaket av radon i inneluft er estimert til om lag 300 årlig. Estimatet er basert på funn i den europeiske fellesanalysen (Darby 2005). På bakgrunn av studien anslår man at ni prosent av alle lungekrefttilfeller i Europa har radonkonsentrasjon i inneluft som medvirkende årsak. Tilsvarende anslag for Norge er om lag 10-12 prosent. Med utgangspunkt i Kreftregistrets oversikter over antall lungekrefttilfeller i 2007, vil anslaget om 10-12 prosent utgjøre mellom 255 og 306 lungekrefttilfeller hvor radoneksponering er medvirkende årsak. Jeg har imidlertid bedt Statens strålevern og Kreftregistret om å drøfte risikovurderingen seg imellom og komme fram til en felles forståelse.

Studiene viser at risikoen er proporsjonal med radoneksponering uten en nedre terskelverdi. Dette betyr at radoneksponering ved alle nivåer forårsaker lungekreft, og at all reduksjon av radon i inneluft gir en positiv helseeffekt. Anbefalinger for radonreduksjon er blitt innskjerpet i flere land, blant annet i Norge. Nasjonale strategier for å redusere radoneksponering blir anbefalt av Verdens Helseorganisasjon (WHO), som også tilrår et tiltaksnivå på 100 Becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3). Regjeringen la 1. juli 2009 frem sin strategi for å redusere radoneksponering i Norge.

Den hyppigste årsak til lungekreft er røyking (WHO). Hos personer som aldri har røkt, utgjør radon den største risikofaktoren. Studiene viser videre at det er en samvirkende effekt av radon og røyking som gjør at den absolutte lungekreftrisiko forårsaket av radon for en røyker er betraktelig høyere enn for en ikke-røyker. Også for tidligere røykere er radonrisiko forhøyet i forhold til for ikke-røykere.

Ved en radonkonsentrasjon på 100/Bq/m3, som er nær gjennomsnittet for boliger i Norge i dag, vil risikoen for å dø av radonindusert lungekreft før 75 års alder være henholdsvis 0,1 prosent for ikke-røykere og 2 prosent for røykere. Mange bygninger i Norge har nivåer som er høyere enn dette.

Det er mulig å redusere faren ved radoneksponering gjennom å slutte å røyke, fordi synergien mellom røyking og radoneksponering svekkes med tiden etter røykeslutt. Studiene viser likevel at det tar flere år før denne synergien forsvinner, og tidligere røykere kan derfor kun redusere lungekreftrisikoen gjennom å redusere radonnivå i bygningene de oppholder seg i.

Det finnes en rekke publikasjoner som oppsummerer forskning og beregninger for å legge opp kostnadseffektive radonreduksjonsstrategier med tiltak mot radon i eksisterende bygninger (litteraturen er oppsummert i blant annet i WHOs Radon Handbook, 2009). De vitenskapelige publikasjonene viser at radonreduksjonstiltak er kostnadseffektive. For ulike land, med ulike radonforekomster og ulike kostnadsnivåer for radontiltak, vil likevel kostnadseffektivitetstallene for et gitt tiltaksnivå variere.

For norsk radonforhold ble det i 2003 publisert en kostnadseffektivitetsanalyse (Stigum og Strand 2003) som viste at radonreduksjonstiltak i eksisterende bygg med nivåer over 200 Bq/m3 er kostnadseffektive.

I den senere tid er det på oppdrag fra Strålevernet utført en kostnadseffektivitetsanalyse for en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 (SCS Report 2008:3). Denne undersøkelsen beregnet en kostnad per spart lungekrefttilfelle på 3 mill. kroner, noe som tilsvarer mellom 170 000 og 210 000 kroner per spart leveår. Rapporten påpeker at tiltakene kan gjøres mer kostnadseffektive. Resultatene i analysen stemmer godt med tilsvarende analyse gjennomført i forbindelse med WHOs International Radon Project.

Røyking er ifølge Verdens helseorganisasjon den viktigste årsaken til tidlig død og tapte friske leveår i høyinntektsland som Norge. Det er anslått at de samfunnsøkonomiske kostnadene av røyking utgjør 80 mrd. kroner per år, og at passiv røyking årlig koster samfunnet om lag 4 mrd. kroner. Den potensielle gevinsten ved en ytterligere nedgang i andel dagligrøykere kan ha en årlig verdi på om lag 2-3 mrd. kroner.

Røyking er den hyppigste årsaken til lungekreft. Tiltak for å redusere andelen røykere er derfor det viktigste vi kan gjøre for å redusere risiko for lungekreft. Jeg vil høsten 2011 legge fram en ny strategi for å videreføre og styrke det tobakkskadeforebyggende arbeidet. Samtidig er det viktig å redusere risikoen for lungekreft gjennom tiltak mot andre kjente årsaker - som for eksempel radon.