Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1225 (2010-2011)
Innlevert: 11.04.2011
Sendt: 11.04.2011
Besvart: 15.04.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Når vil statsråden oppheve begrensningen i bruk av norsk mannskap på fiskefartøy og lottfiskere på bakgrunn av bosted i Norge, og kan statsråden redegjøre for om det foreligger lignende begrensninger i bruk av norsk mannskap knyttet til bosted i annet regelverk for fiskerisektoren?

Begrunnelse

Det følger av lov 17.juni 1966 nr 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven) § 3 annet ledd:

"Ved fiske og fangst i territorialfarvannet må minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren være bosatt i en kystkommune eller i e nabokommune til en kystkommune."

Loven åpner for at kravet til bosted for fartøyførere kan fravikes.
Begrensningen i bruk av mannskap kom inn ved lovendring 22.desember 2006 nr 97 på bakgrunn av Ot.prp. nr.99 (2005-2006).
FrP mener at kravet til bosted for mannskap utgjør en forskjellsbehandling for mannskap som har bosted i en innlandskommune som ikke er en kystkommune eller grenser til en kystkommune.
Slik bestemmelsen er i dag likestilles mannskap fra innlandskommuner nærmest med utenlandsk mannskap.
I denne sammenheng hadde det vært ønskelig å vite antall kystkommuner samt antall kommuner som grenser til kystkommuner.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Etter fiskeforbudsloven var det tidligere stilt krav om at fartøyfører og minst halvparten av mannskapet eller lottfiskerne på norske fiskebåter enten skulle være norske statsborgere eller bosatt i Norge. I 2006 ble dette kravet endret til at minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne på et fartøy, samt fartøyføreren, skal være bosatt i en kystkommune eller nabokommune til en kystkommune. Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS.

Endringen i 2006 bidro til å fjerne usikkerheten i forhold til om Norge oppfyller sine forpliktelser som følger av EØS-avtalen i forhold til regelverket om fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenester. Det ble lagt til grunn at et krav om tilhørighet mellom kystdistrikt og arbeid innenfor fiskerisektoren, konkretisert som et krav om bosted i kystnære strøk, ville være bedre i samsvar med EØS-retten enn det tidligere nasjonalitets- og bostedskravet.

Med kystkommune menes en kommune som har grense mot åpent hav eller har grense til en fjordarm fra åpent hav. I dag er ca. 350 av alle norske kommuner kystkommune eller nabokommune til kystkommune, av en total på 430 kommuner pr. 1. januar 2010. For eksempel er alle kommunene på Vestlandet og i Nord-Norge kystkommune eller nabokommune til kystkommune. Det er videre slik at personer bosatt i andre kommuner også vil kunne hyres som mannskap, innenfor den halvpart av mannskapet som ikke trenger å være bosatt i kystnære strøk. Det samme vil gjelde for mannskap bosatt i utlandet.

Den norske fiskeripolitikken har som en av sine hovedmålsettinger å sikre at de nasjonale marine ressurser kommer kystbefolkningen i Norge til gode. Dette mener jeg blir oppfylt med dagens bestemmelser, og jeg mener at bostedskravet er et fiskeripolitisk virkemiddel som bidrar til å sikre dette.