Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1239 (2010-2011)
Innlevert: 12.04.2011
Sendt: 13.04.2011
Besvart: 27.04.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden sørge for at søkere som har fått avslag etter 1. april 2010, hvor alder er en del av avslagsgrunnen, får beholde sin plass i adopsjonskøen i Kina inntil sakene er avklart?

Begrunnelse

Stortinget har ikke vedtatt noen øvre aldersgrense for adopsjon. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stilte 21. mars 2011 barne-, likestillings- og inkluderingsministeren en rekke spørsmål om alder og adopsjon.
Når spørsmålene blir besvart, vil Kontroll- og konstitusjonskomiteen kunne ha et grunnlag for å vurdere om adopsjonsmyndighetenes nektelser av samtykke til søkere over 45 år er forsvarlige og i tråd med Stortingets forutsetninger.
Mange søkere som har fått endelig avslag på nytt samtykke etter å ha ventet i over 4 år på et barn fra Kina, vil miste sin plass i den kinesiske adopsjonskøen. Dersom de mister plassen, vil det være utelukket at de får adoptere. Inntil Kontroll- og konstitusjonskomiteen har fått mulighet til å behandle saken, bør derfor søkere som har fått endelig avslag – helt eller delvis grunnet søkers alder – få beholde sin plass i den kinesiske adopsjonskøen.
Det ville være svært uheldig dersom det skulle vise seg at adopsjonsmyndighetenes praksis ikke er holdbar, og de mennesker det gjelder i mellomtiden er fratatt muligheten til å få adoptere et etterlengtet barn.
Av denne grunn har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i brev av 1. desember 2010 gitt Barne- ungdoms og familiedirektoratet instruks om å vurdere alle avslag gitt etter 1. april 2010, hvor alder er en del av avslagsgrunnen, på nytt. Forutsetningen er imidlertid at tildeling fra Kina kan ventes innen seks måneder. Dette er for snevert, og favner bare noen få saker. Det er stor usikkerhet knyttet til tildelingstiden og undertegnede er kjent med at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet bruker en omstridt metode for å beregne forventet tildelingstid fra Kina.
Disse søkerne kan få beholde sin plass i Kina inntil saken er avklart ved at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet får en instruks om ikke å pålegge adoptivorganisasjonene å trekke slike saker fra Kina (og om å sørge for å tilbakekalle de ordrer som måtte være gitt til adoptivorganisasjonene om å trekke saker fra Kina).
Jeg legger til at jeg er kjent med at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet allerede har gitt slik instruks i én konkret sak.
Jeg er videre kjent med at Barne- ungdoms og familiedirektoratet mener at det vil være et folkerettsbrudd og brudd på internasjonale avtaler å ikke trekke saker fra Kina hvor det foreligger endelig avslag. I et tilfelle som dette, hvor det er tvil om norske myndigheter har opptrådt korrekt, og om avslagene er forsvarlige etter norske regler og forhold, må det etter mitt syn være rimelig klart at folkeretten ikke kan forhindre norske myndigheter i å vurdere om avslagene er holdbare, før man informerer kinesiske myndigheter om status.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Spørsmålet fra stortingsrepresentanten Trine Skei Grande må etter min mening ses i sammenheng med Kontroll- og konstitusjonskomiteens henvendelse 22. mars 2011 vedrørende praktiseringen av alderskravet ved adopsjon av et barn fra utlandet. Stortingsrepresentanten ber meg vurdere om adoptivsøkere som har fått endelig avslag – helt eller delvis grunnet søkers alder – får beholde sin plass i den kinesiske adopsjonskøen inntil Kontroll- og konstitusjonskomiteen har fått mulighet til å behandle saken.
Jeg viser til mitt svarbrev 13. april 2011 til Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det fremgår av mitt brev at alle søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet blir vurdert individuelt og konkret på bakgrunn av adopsjonsloven og de retningslinjer som er gitt av departementet. Videre går det frem at det ikke praktiseres en absolutt aldersgrense ved søknad om adopsjon av barn fra utlandet.
Jeg vil nedenfor først gi en kortfattet oversikt over regelverket for adopsjon av et barn fra utlandet og hvordan disse sakene blir behandlet, før jeg går nærmere inn på representantens spørsmål.
FNs barnekonvensjon og Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner legger begge viktige premisser for myndighetenes arbeid med adopsjonssakene. Ved å slutte seg til de nevnte konvensjoner, har norske myndigheter forpliktet seg til å sikre at adopsjon skjer med respekt for barnets grunnleggende rettigheter. Ett av hovedformålene med Haagkonvensjonen er å etablere et system for samarbeid mellom landene for nettopp å sikre at disse rettighetene blir respektert.
En viktig oppgave for mottakerlandet er å sikre at adoptivsøkerne kan gi barnet et godt og varig hjem. Barnets opprinnelsesland skal sikre at barnet er frigitt for adopsjon. På bakgrunn av opplysninger fra mottakerlandet om søkerne, gir opprinnelseslandet forslag om hvilke adoptivsøkere som skal tildeles hvilke barn. Konvensjonen forutsetter at samarbeidet mellom landene er basert på gjensidig tillit.
Søkere som ønsker å adoptere et barn fra utlandet må søke norske myndigheter om et samtykke på forhånd. Et norsk forhåndssamtykke gis med en begrenset varighet på tre år med mulighet for ett års forlengelse. Etter fire år må søkere som ønsker å opprettholde sin søknad i utlandet, fremme helt ny søknad. Bakgrunnen for at et forhåndssamtykke er tidsbegrenset, er blant annet opprinnelseslandenes behov for oppdaterte opplysninger om søkerne. Det er opplysningene om søkerne på avgjørelsestidspunktet som er avgjørende når søknaden om nytt forhåndssamtykke behandles.
Dersom forhåndssamtykkets gyldighetstid er utløpt, ber adopsjonsorganisasjonene opprinnelseslandet, etter anmodning fra enten regionen i Bufetat eller Bufdir, om at saken stilles i bero i utlandet inntil ny søknad om forhåndssamtykke er endelig avgjort. Ved et eventuelt endelig avslag på søknaden om nytt forhåndsamtykke, orienterer vedtaksinstansen den aktuelle adopsjonsorganisasjonen om at søkerne ikke lenger har et gyldig forhåndssamtykke og at saken skal trekkes i opprinnelseslandet.
I departementets brev til Bufdir av 1. desember 2010, ba vi direktoratet gjennomgå på nytt saker etter april 2010 der alder har vært en del av avslagsgrunnen, uavhengig av om saken var trukket i opprinnelseslandet. I brevet vises det til at et forhåndssamtykke kan gis selv om kravet til søkernes alder isolert sett ikke lenger er oppfylt. Forutsetningen er at søkerne oppfyller de øvrige kravene og at tildeling er forventet å skulle skje innen kort tid, presisert til ca. 6 måneder. Bufdir har opplyst at de er i ferd med å avslutte denne gjennomgangen. Hittil er en sak som opprinnelig var trukket i Kina, omgjort. I følge Bufdir har kinesiske myndigheter i denne konkrete saken latt søkerne beholde sin opprinnelige dato for innregistrering i Kina.
Ifølge Bufdir gir ikke kinesiske myndigheter opplysninger om forventet tildelingstid i enkeltsaker. Bufdir tar derfor blant annet kontakt med den aktuelle adopsjonsorganisasjonen om forventet tildelingstid. Forventet tildelingstid beregnes på bakgrunn av hvor lenge de søkere som har fått de siste tildelingene har ventet. Etter hva som er opplyst, behandler kinesiske myndigheter nå søknader som er registrert inn i juni 2006.
Sakene det gjelder har vært gjenstand for en ordinær behandling i to instanser. Deretter blir alle sakene gjennomgått og prøvet på nytt i lys av departementets brev 1. desember 2010. Disse sakene får dermed en svært grundig behandling.
Jeg viser for øvrig også til NOU 2009:21 Adopsjon – til barnets beste. Utvalget foreslår blant annet at søkerne på søknadstidspunktet ikke skal være eldre enn 42 år. Søkerne det her dreier seg om er vesentlig eldre.
På bakgrunn av det ovennevnte finner jeg ikke grunn til å iverksette ytterligere tiltak for at søkere skal få opprettholde sin sak i Kina når de har fått et endelig avslag på søknaden om forhåndssamtykke.