Begrunnelse

Stortinget har ikke vedtatt noen øvre aldersgrense for adopsjon. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité stilte 21. mars 2011 barne-, likestillings- og inkluderingsministeren en rekke spørsmål om alder og adopsjon.
Når spørsmålene blir besvart, vil Kontroll- og konstitusjonskomiteen kunne ha et grunnlag for å vurdere om adopsjonsmyndighetenes nektelser av samtykke til søkere over 45 år er forsvarlige og i tråd med Stortingets forutsetninger.
Mange søkere som har fått endelig avslag på nytt samtykke etter å ha ventet i over 4 år på et barn fra Kina, vil miste sin plass i den kinesiske adopsjonskøen. Dersom de mister plassen, vil det være utelukket at de får adoptere. Inntil Kontroll- og konstitusjonskomiteen har fått mulighet til å behandle saken, bør derfor søkere som har fått endelig avslag – helt eller delvis grunnet søkers alder – få beholde sin plass i den kinesiske adopsjonskøen.
Det ville være svært uheldig dersom det skulle vise seg at adopsjonsmyndighetenes praksis ikke er holdbar, og de mennesker det gjelder i mellomtiden er fratatt muligheten til å få adoptere et etterlengtet barn.
Av denne grunn har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i brev av 1. desember 2010 gitt Barne- ungdoms og familiedirektoratet instruks om å vurdere alle avslag gitt etter 1. april 2010, hvor alder er en del av avslagsgrunnen, på nytt. Forutsetningen er imidlertid at tildeling fra Kina kan ventes innen seks måneder. Dette er for snevert, og favner bare noen få saker. Det er stor usikkerhet knyttet til tildelingstiden og undertegnede er kjent med at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet bruker en omstridt metode for å beregne forventet tildelingstid fra Kina.
Disse søkerne kan få beholde sin plass i Kina inntil saken er avklart ved at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet får en instruks om ikke å pålegge adoptivorganisasjonene å trekke slike saker fra Kina (og om å sørge for å tilbakekalle de ordrer som måtte være gitt til adoptivorganisasjonene om å trekke saker fra Kina).
Jeg legger til at jeg er kjent med at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet allerede har gitt slik instruks i én konkret sak.
Jeg er videre kjent med at Barne- ungdoms og familiedirektoratet mener at det vil være et folkerettsbrudd og brudd på internasjonale avtaler å ikke trekke saker fra Kina hvor det foreligger endelig avslag. I et tilfelle som dette, hvor det er tvil om norske myndigheter har opptrådt korrekt, og om avslagene er forsvarlige etter norske regler og forhold, må det etter mitt syn være rimelig klart at folkeretten ikke kan forhindre norske myndigheter i å vurdere om avslagene er holdbare, før man informerer kinesiske myndigheter om status.