Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1240 (2010-2011)
Innlevert: 12.04.2011
Sendt: 13.04.2011
Besvart: 15.04.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En norsk kvinne, som har bodd lenge i USA og har sykepleierutdanning derfra, har returnert til Norge. Hun søker jobb som sykepleier her, men søknad om norsk autorisasjon ser ut til å ta 5 måneder. Hun har allerede fått beskjed om at hun vil få avslag da hun ikke har tatt kurs i Nasjonale fag. Dette får hun ikke starte på før hun har mottatt det offisielle avslaget på søknaden. Hun mister verdifull tid og muligheten til å forsørge seg og sin familie.
Kan statsråden sørge at denne prosessen blir raskere og mer smidig?

Begrunnelse

Denne kvinnen kom hjem fra USA med sin amerikanske mann og to små barn. Mannen har foreløpig ikke arbeidstillatelse og de er avhengig av kvinnens inntekt for å overleve. Kvinnen er norsk, har bodd det meste av sitt liv i Norge og snakker flytende norsk. Hun jobber som assistent og får assistentlønn. Det er vanskelig å forsørge mann og to barn alene på denne lønnen. Hun har tilbud om 100 % sykepleierstilling ved det sykehuset hun jobber ved. Før hun forlot USA sjekket hun hvor lang tid det ville ta å få norsk autorisasjon. Hun fikk vite at det dreide seg om 2-3 måneder. Nå viser det seg at behandlingstiden er 5 måneder. Hun må imidlertid først ha et 3 ukers kurs i nasjonale fag. Dette kan hun ikke begynne på før hun har fått svar på søknaden om autorisasjon. Nasjonale kurs starter to ganger i året, det første i mai måned. Dette rekker hun følgelig ikke å delta på og må vente enda lenger etter at autorisasjonen er avslått. Så må hun søke på nytt og vente enda 5 måneder! Det kan også nevnes at hun stiller i samme kø som alle sykepleiere utenfor EØS land.
Alle som søker autorisasjon blir i følge henne satt i samme kø, enten de har arbeidstillatelse eller ikke. Det tas heller ingen hensyn til om de har norskkunnskap, eller om de allerede har tilbud om jobb.
For de som er i samme situasjon som denne kvinnen kan det virke ganske håpløst å måtte vente med å begynne i jobb på grunn av ventetiden.
Det andre kurset begynner ikke før i november, det er lang tid å vente.
Jeg håper at henvendelsen fra denne kvinnen viser at det er grunn til å se på endringer som gjør at prosessen går raskere, slik at unødig ventetid unngås.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innledningsvis vil jeg fremheve at jeg er svært opptatt av at helsetjenestene våre skal være gode og trygge. Kvalitet og pasientsikkerhet er derfor gitt stor oppmerksomhet, blant annet i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2012-2015) som nylig er fremmet for Stortinget. Personell er den største ressursen og viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Og det er svært viktig for pasientsikkerheten og befolkningens tillit til helsetjenesten at autorisert personell har de nødvendige kvalifikasjoner for å inneha en slik godkjenning.

Helsepersonell med utenlandsk utdanning utgjør en viktig ressurs i den norske helsetjenesten. Økt migrasjon av helsepersonell fra land både innefor og utenfor EU/EØS-området de siste årene har, sammen med en deregulering av markedet for vikar- og bemanningsbyråer og internasjonalisering av utdanningssektoren, ført til at flere som søker arbeid i helsetjenesten har utdanning fra andre land.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) er gitt den viktige oppgaven å kontrollere at personer som er utdannet i utlandet, fyller kvalifikasjonskravene for å få norsk autorisasjon. Regelverket for utsteding av norsk autorisasjon til sykepleier som er utdannet i et land utenfor EU/EØS-området er likelydende enten personen er norsk eller utenlandsk statsborger. Likeså er arbeidet med å undersøke utdanningene og ekthet av dokumenter like viktig uavhengig av om søkeren har norsk arbeidstillatelse eller ikke. Saksbehandlingstiden varierer over tid avhengig av saksmengde og kan variere fra om lag to til fem måneder.

Sykepleiere utdannet i land utenfor EU/EØS-området må i utgangspunktet ta et norsk kurs i nasjonale fag for å kunne få autorisasjon som sykepleier i Norge. For å bli tatt opp på slike kurs må SAFH på forhånd, på grunnlag av søkers dokumenterte kvalifikasjoner, ha foretatt en jevngodhetsvurdering i forhold til rammeplan for tilsvarende norsk utdannelse. Dersom forskjellene mellom utdannelsene ikke er betydelige, vil SAFH i avslagsvedtaket informere søker om hvilke tilleggskvalifikasjoner som må dokumenters gjennomført før vedkommende vil være kvalifisert. Kurs i nasjonale fag er en av disse tilleggskvalifikasjonene, i tråd med tilleggsforskriften om kurs i nasjonale fag. Kursene finansieres av helsemyndighetene, og kurs tilbys de som er vurdert som jevngode. Ved vedtak om at utdanning er jevngod med tilsvarende norsk utdanning må søker melde seg opp til, og bestå, kurs i nasjonale fag. Disse tilbys vanligvis to ganger i året. Etter bestått kurs har søkeren krav på autorisasjon.

Forskriften om kurs i nasjonale fag sier at SAFH kan gi fritak for tilleggskrav når søkeren kan dokumentere tilsvarende kunnskap. Det vil si at søkeren på annen måte, gjennom arbeid eller andre kurs, kan tilegne seg kunnskapen som kreves i tilleggsforskriften om kurs i nasjonale fag.

En som søker om autorisasjon som sykepleier og som har fått vedtak om at utdanningen er jevngod med norsk eksamen, kan få en midlertidig lisens for å arbeide i helseinstitusjon som sykepleier under veiledning. Slik lisens kan tildeles i påvente av å få gjennomført kurs i nasjonale fag. Hvert tilfelle vurderes individuelt i SAFH.

Vi skal kunne stole på at de som utgir seg for helsepersonell har de nødvendige kvalifikasjoner når de får sin autorisasjon. SAFH har derfor en viktig rolle i arbeidet med å sikre pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene. Det er samtidig viktig at godkjenningsarbeidet skjer så raskt og smidig som mulig, og at søkere får god informasjon underveis i saksbehandlingen om prosess og ventetider.