Skriftlig spørsmål fra Michael Tetzschner (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1256 (2010-2011)
Innlevert: 13.04.2011
Sendt: 14.04.2011
Besvart: 28.04.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Michael Tetzschner (H)

Spørsmål

Michael Tetzschner (H): Er statsråden innforstått og bekvem med at Helse Sør-Øst på sitt styremøte 14. april 2011 planlegger svært omfattende kutt i Oslo sykehusområde som innebærer en aktivitetsnedgang på godt over en halv milliard kr. pr. år, og har departementet gjort beregninger for hvordan dette vil slå ut i økt ventetid for Oslopasienter som venter på sykehusbehandling og psykiatriske tilbud?

Begrunnelse

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst (HSØ) sendte mandag ut sak til styret der det foreslås å kutte Oslo-sykehusenes budsjetter med ca 620 millioner kroner i perioden fram til og med 2014. Dette som ledd i etablering av en kriteriebasert modell for hvordan penger skal fordeles mellom de ulike sykehusområder/fylker innen det regionale helseforetaket Helse Sør-Østs geografiske ansvarsområde.
Bare innen psykisk helsevern og rusbehandling foreslås det å kutte nærmere 10 % av rammene. Dette til tross for at det i henhold HSØs egen saksframstilling ikke er større tilbud av tjenester innen disse områdene enn Oslo-befolkningen har behov for.
Oslo Universitetssykehus, Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus har alle uttalt seg kritisk til enmannsutredningen som ligger til grunn for styresaken. Blant annet de påpekt at forslaget til ny inntektsmodell ikke tar hensyn til om høyere lønnsnivåer og høyere prisnivå i eiendomsmarkedet i hovedstaden enn i regionen for øvrig bidrar til at det er særskilt kostnadskrevende å drive sykehus i Oslo.
Michael Tetzschner
Det er så langt ikke gjennomført en konsekvensvurdering av forslag til inntektsreduksjon for Oslo-sykehusene.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Befolkningen skal ha tilgang på gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor i landet man bor. Dette forutsetter en riktig og rettferdig fordeling av penger til helsetjenestene. Det tilligger de regionale helseforetakene å fordele bevilgningene fra Stortinget mellom helseforetakene i regionen.
Av historiske årsaker har helsekronene vært skjevfordelt. Befolkningen i Oslo-området har fått en større andel av helsekronene enn befolkningen i andre deler av landet. Dette gjelder selv om man tar hensyn til at Oslo universitetssykehus også har spesialiserte tilbud som kommer hele regionen og landet til gode og at storbyen har særlige utfordringer.
Et samlet Stortinget vedtok i 2008 en nasjonal omfordeling av Stortingets bevilgninger til de regionale helseforetakene, basert på anbefalinger fra Magnussen-utvalget, fremlagt i NOU 2008:2. Den nasjonale omfordelingen innebar at de tre øvrige helseregionene i løpet av 2009 og 2010 fikk økt sine årlige budsjetter med til sammen 1,2 mrd. kroner mens Helse Sør-Øst beholdt sin ramme. Den offentlige utredningen var bredt sammensatt og ble foretatt av et utvalg med 14 medlemmer.
Den nye modellen for statlig fordeling av basisbevilgning til de regionale helseforetakene ble faset inn i løpet av 2009 og 2010. Helse Sør-Øst gjennomfører fra 2010 en omfordeling internt i regionen i det alt vesentligste basert på de samme kriteriene for fordeling mellom helseforetak som Stortinget har gitt sin tilslutning til og som staten benytter mellom de regionale helseforetakene. Omfordelingen er følgelig godt tuftet på nasjonale prinsipper og implementerer vedtatt politikk.
Vedtaket som ble fattet av Helse Sør-Øst RHF sitt styre 14. april 2011, innebærer en gradvis omfordeling over fire år av drøyt 500 mill. kroner av et totalbudsjett på rundt 60 mrd. kroner i Helse Sør-Øst. I all hovedsak innebærer dette en omfordeling fra Oslo universitetssykehus til de øvrige helseforetakene i regionen. Oppdaterte befolkningstall inngår i grunnlaget for fordeling når de årlige budsjettene settes opp. En høyere befolkningsvekst i Oslo enn gjennomsnittlig for Helse Sør-Øst vil dermed redusere beløpet som omfordeles.
Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet for 2011 til Helse Sør-Øst RHF stilt krav om at ventetidene i spesialisthelsetjenesten skal reduseres. Dette kravet gjelder innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Tiltak for å nå målet skal iverksettes innenfor de vedtatte økonomiske rammer. Jeg viser til at styret i Helse Sør-Øst RHF i sitt vedtak 14. april 2011 forutsetter at regionens ”sørge for” -ansvar ivaretas og at kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas gjennom implementeringsfasen av inntektsmodellen og at nødvendige risikovurderte tiltak iverksettes og følges opp på basis av etablert rapporteringssystem. Jeg forutsetter derfor at befolkningen i hovedstadsområdet fortsatt skal ha et trygt og godt sykehustilbud, og at pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling prioriteres i tråd med politiske føringer.
Arbeidet med å finne en god og rettferdig modell for fordeling av midler mellom helseforetakene i regionen har pågått siden Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2007. Helseforetakene, fagmiljøer, tillitsvalgte og det regionale brukerutvalget har deltatt i arbeidet som har pågått over fire år. Modellen for psykisk helsevern ble vedtatt i 2010 og modell for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble vedtatt i 2011. Omfordelingen gjennomføres over i alt fem år og i det første innføringsåret med en svært liten andel. Dette gjøres både for å sikre erfaringsutvikling og kvalitetssikring av modellene, og for at helseforetakene skal få tid til å tilpasse seg rammene. Sammenslåingen av sykehusene i Oslo til et helseforetak gir også mulighet til å yte de samme helsetjenestene til en lavere kostnad enn tidligere.
I inntektsmodellen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling får Oslo sykehusområde en basisbevilgning per innbygger som er 30-35 prosent høyere enn de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Årsaken er primært forhold som klassifiseres som storbyrelaterte og som kan forklares med økt tilstrømning av pasienter med rusrelaterte diagnoser, særlig narkotika fra andre deler av regionen.
Større byer kan ha et noe høyere behov for ressurser til psykisk helse enn det som fanges opp gjennom Magnussen-modellen. I inntektsmodellen for psykisk helse er det derfor innarbeidet en storbyfaktor. I tråd med opptrappingsplanen for psykisk helse må det arbeides videre med å desentralisere tilbudet innen psykisk helsevern også i hovedstaden.
I tillegg til de utfordringer Oslo universitetssykehus har i forhold til innføring av inntektsmodellen, har helseforetaket nå også særlige utfordringer knyttet til de pågående omstillingsprosessene inneværende år. For å avhjelpe denne situasjonen har derfor Helse Sør-Øst satt i verk særlige tiltak, hvor blant annet Oslo universitetssykehus i perioden 2010-2011 har fått ekstra bevilgninger og gitt mulighet til å gå med underskudd som i sum utgjør 1 200 mill. kroner som følge av de pågående omstillingene ved helseforetaket. De særlige utfordringene implementering av inntektsmodellen får for Oslo sykehusområde, håndteres i forbindelse med økonomisk langtidsplan og budsjett 2012.
Helse Sør-Øst RHF sitt oppdrag er å sørge for gode og likeverdige helsetjenester til alle innbyggere i regionen, uavhengig av hvor i regionen de bor. Jeg forutsetter derfor at Helse Sør-Øst RHFs inntektsmodell, på lik linje med den nasjonale inntektsmodellen, legger til rette for å sikre en finansiering av helseforetakene, slik at de har økonomiske forutsetninger for å kunne tilby et likeverdig tilbud til befolkningen.