Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1261 (2010-2011)
Innlevert: 14.04.2011
Sendt: 15.04.2011
Besvart: 02.05.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Jeg viser til Dokument nr. 15:205 (2007-2008) hvor ministeren klargjør at eiendomsskatteloven er en objektbeskatning, og derfor ikke åpner for fritak på generelt grunnlag på grunn av inntekts - eller formuesforhold. Mange kommuner tror de kan frita minstepensjonister på generelt grunnlag, men ifølge statsrådens svar er ikke det mulig.
Hva er da årsaken til at Fylkesmannen ikke reagerer når kommuner innfører generelt fritak på bakgrunn av lav inntekt, og på hvilken måte vil statsråden sørge for at loven følges?

Begrunnelse

Enkelte kommuner har tolket § 28 i eiendomsskatteloven slik at de med lav inntekt kan bli fritatt for å betale eiendomsskatt. Når først loven er innført i en kommune er det viktig at den også følges, slik den er vedtatt. Svaret fra statsråden på Dok. nr. 15:205 (2007-2008) klargjorde at eiendomskattefritak på generelt grunnlag på bakgrunn av lav inntekt ikke er lovlig, og at det kun unntaksvis kan gis fritak da eiendomsskatten er en ren objektbeskatning. Eiendomsskatten kan være en tung belastning for de med lav inntekt, noe som fører til at enkelte kommuner ønsker å frita en del innbyggere i forhold til inntektsnivået i stedet for å benytte bunnfradraget selv om dette også en klar sosial profil. Jeg tror mange kommuner ikke er klar over hvilke begrensingene de har til å gi fritak, og Fylkesmennene burde derfor på en bedre måte enn i dag kontrollere at eiendomsskatteloven følges opp når de godkjenner årsbudjettene.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Eigedomsskattelova § 28 inneholder en særskilt bestemmelse som gir adgang for kommunene til å sette ned eller ettergi skatten. Etter lovens ordlyd kreves det ”særlege grunnar” som gjør ”at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd". Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller ettergis. Det heter i Ot.prp. nr. 44 (1974-1975) at "nedsetjing eller fråfalling av skatten av rettferdsgrunnar berre bør koma på tale som reine unnatak."

Krav om nedsettelse behandles i den enkelte kommune, og det er ikke fastsatt sentrale forskrifter eller andre regler for utøvelsen av det skjønnet som må foretas. Flere kommuner har opprettet retningslinjer for praktiseringen av ettergivelse eller frafall, for å sikre økt likebehandling i denne typen saker, og dette er positivt. Spørsmålet om nedsettelse eller frafallelse av eiendomsskatt må imidlertid avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt bestemmelsens vilkår er oppfylt.

I forbindelse med søknad om nedsettelse/ettergivelse vil den enkelte søkers inntekts- og formuesforhold være et viktig og relevant moment ved avgjørelsen. I tråd med ønsket om likebehandling vil det her kunne være aktuelt å anvende ulike former for grensebeløp. Avgjørelsen vil imidlertid, som nevnt, bero på en konkret og samlet vurdering. Departementet har tidligere lagt til grunn i fortolkningsuttalelser at bestemmelsen ikke åpner for at kommunene skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for minstepensjonister. Jeg legger til grunn at dette er kjent.

Kommunestyrets vedtak om utskriving av eiendomsskatt kan påklages etter reglene i lov 25. september 1992 nr. 109 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 59. Etter § 59 nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget bringe saken inn for fylkesmannen til kontroll av avgjørelsens lovlighet. I tillegg kan fylkesmannen ta opp saker etter eget tiltak. Jeg forutsetter at fylkesmennene tar opp forholdet dersom det i denne sammenhengen framkommer opplysninger om at kommunene praktiserer eigedomsskattelova på en uriktig måte.

Fylkesmennene fører ingen alminnelig lovlighetskontroll av kommunenes vedtak om årsbudsjett. Det er kun for kommuner som er ført opp i ROBEK (register om betinget godkjenning og kontroll) at lovverket krever at det skjer en lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 60 nr. 2. En slik lovlighetskontroll vil ta for seg kravene som er gitt i kommuneloven til årsbudsjettet – saksbehandling, realisme, økonomisk balanse og lignende – men vil ikke omfatte forhold som er hjemlet i annet lovverk, slik som eksempelvis eiendomsskatt.