Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1262 (2010-2011)
Innlevert: 14.04.2011
Sendt: 15.04.2011
Besvart: 02.05.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Forskuddsskatten forfaller 4 ganger i året. Hvis man av en eller annen årsak ikke betaler f.eks. 1. termin, får man krav om å betale alle 4.
Er ikke dette et urimelig krav når man sannsynligvis har en god grunn for ikke kunne betale den første terminen i henhold til tidsfrist?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Personlige skattytere får utskrevet forskuddsskatt som forfaller til betaling i fire like store terminer i løpet av inntektsåret. Ved mislighold av en termin forfaller samtidig de framtidige terminer til betaling (såkalt framskyndet forfall). Upersonlige skattytere, herunder selskaper og innretninger som er selvstendige skattytere, får utskrevet forskuddsskatt som forfaller til betaling i to terminer i året etter inntektsåret. Ordningen med framskyndet forfall ved mislighold gjelder også for upersonlige skattytere.

Begrunnelsen for regelen om framskyndet forfall er å kunne foreta sikringstiltak for hele den ubetalte forskuddskatten, når en forfalt termin av den misligholdes. Det vil ofte være behov for å kunne ta felles utleggspant for ikke bare den misligholdte termin, men også for framtidige terminer, når det første misligholdet foreligger. Slik felles utleggspant er en hensiktsmessig ordning, fordi det er økt sannsynlighet for at også en eller flere av de framtidige terminene misligholdes når en tidligere termin først er misligholdt. En unngår dermed å måtte avholde egen utleggsforretning for hver av de etterfølgende terminer når også disse misligholdes.

Slikt framskyndet forfall har imidlertid ganske begrensede virkninger, og kan ikke sammenlignes med alminnelige forfallsregler. For det første er framskyndet forfall uten rentevirkning. Det blir ikke forsinkelsesrenter på de framtidige terminene, med mindre de ordinære forfallsfrister for også disse terminene oversittes. Dette følger av skattebetalingsloven § 11-1 tredje ledd. For det andre tilpasses den konkrete innfordring til den faktiske situasjon ved at skatteoppkreveren normalt vil være tilbakeholden med innfordringsskritt for de framtidige terminer utover å sikre kravet ved utleggspant. Unntak fra dette er bare aktuelt hvor det foreligger klare holdepunkter for at også de framtidige terminer vil bli misligholdt ut fra sine ordinære forfallsfrister.

Ordner skattyteren opp i den misligholdte terminen innen rimelig tid, og skatteoppkreveren ikke har grunn til å forvente gjentatt mislighold av framtidige terminer, vil det framskyndte forfall for disse dermed kunne være uten særlig reell betydning for skattyteren. Skatteoppkreveren vil i slike tilfeller normalt utsette videre innkreving av de etterfølgende terminer selv om de har forfalt til betaling. Videre er det utarbeidet særskilte rutiner for å unngå at det skjer automatisk motregning i eventuell tilgodeskatt ved skatteavregningen.

Formålet med framskyndet forfall kunne tenkes oppnådd på en annen måte, nemlig ved å innføre sikringsadgang (utpantingsrett) også for uforfalte forskuddsterminer ved mislighold av en av dem. Men det er systemmessig lite ønskelig å operere med tvangstiltak overfor uforfalte krav. Derfor har man i stedet valgt å utforme særlige regler om framskyndet forfall, slik at sikringstiltakene formelt sett handler om tiltak for forfalte krav også i de tilfellene som omhandles her.

Mulige feil ved forskuddsutskrivingen, i form av for høye forskuddsskatteterminer, må i tilfelle søkes rettet opp gjennom de rette kanaler for dette. Den kommunale skatteoppkrever er ikke en slik kanal, idet forskuddsskatt utskrives og ev. endres av de statlige skattekontorene. Hovedutskrivingen for personlige skattytere skjer før årets begynnelse, og første termin forfaller 15. mars. Mener skattyteren at terminbeløpet er for høyt, må han ta det opp med skattekontoret i god tid før forfall. Han kan ikke i stedet bare passivt oversitte forfallsdagen begrunnet i at han er uenig i beløpsstørrelsen. Et slikt passivt mislighold kan ikke bedømmes annerledes enn mislighold av erkjent gjeld.

Reglene om framskyndet forfall gir et sterkt incitament til skattytere om å overholde sine betalingsforpliktelser på forskuddsstadiet. Reglene gir skatteoppkreveren mulighet til å reagere med generelle sikringstiltak når konkret mislighold konstateres i kombinasjon med forventninger om ytterligere mislighold senere. Erfaringsmessig er det for skatteoppkreveren langt vanskeligere og betydelig mer ressurskrevende å kreve inn skatter jo lengre tid det er gått siden inntekten er opptjent. Slik ordningen er utformet og praktisert, kan jeg ikke se at den er urimelig.