Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1265 (2010-2011)
Innlevert: 14.04.2011
Sendt: 15.04.2011
Besvart: 03.05.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Hvilke konkrete tiltak vil samferdselsministeren igangsette for å redusere unødvendig bruk av veisalt som skader drikkevannskilder som f.eks. Gjersjøen og kan ministeren garantere at ikke økonomiske hensyn settes over miljøhensyn i veisaltbruken?

Begrunnelse

Gjersjøen er drikkevannskilde for Oppegård og Ås kommuner, og forsyner i underkant av 40.000 innbyggere med drikkevann. Gjersjøen viser stadig stigende verdier av natrium og klor som følge av veisalting. Den økte veisaltbruken er et godt eksempel på kortsiktig tenkning hvor økonomi synes å settes over miljøhensyn. Dette kan vise seg å bli svært dyrt på lang sikt. Skadevirkningene av salt i norsk natur gjør seg nå gjeldene flere steder.
Samferdselsminister, Liv Signe Navarsete, sa til Stortinget i 2007, at vannforvaltningsplanene trolig vil få direkte konsekvenser for bruk av kjemikalier på norske veger. 15. desember 2010 stilte jeg samferdselsminister, Magnhild Meltveit Kleppa spørsmål om hvorfor bruken av veisalt øker til tross for løfter om redusert bruk. Det synes som det er lite politisk handlekraft til å gjøre noe med dette problemet til tross for løfter fra samferdselsministeren.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Salt er så langt det eneste reelle alternativet for å sørge for at trafikantene kommer trygt frem vinterstid. Samtidig kan vegsalting gi miljøskader, både på innsjøer og vegetasjon. Enkelte private brønner har også blitt påvirket av vegsaltet. Statens vegvesen arbeider aktivt for å redusere ulempene ved vegsalt.

Statens vegvesen har innført krav om miljøplaner både for utbyggingsprosjekter og driftskontrakter. Miljøplanene skal beskrive hvilke miljømål som gjelder for hver kontrakt. Aktivitetene skal risikovurderes, og tiltak skal beskrives. Deretter skal konkurransegrunnlaget inneholde de krav som er nødvendige for å ivareta miljøet. Dette vil sikre at miljøhensyn beskrives i alle fremtidige kontrakter. Det er laget en veileder som beskriver hvordan planene skal lages, og alle regioner har avholdt kurs for byggherrepersonell og fagpersoner på miljøsiden.

For å lage gode miljøplaner trengs god oversikt over miljøtilstanden i området. Derfor er prosjektet SaltSMART i gang med å øke kunnskapen om miljøskader. SaltSMART skal bidra til at Statens vegvesens innsats for å opprettholde framkommelighet og trafikksikkerhet om vinteren ikke skal gi uakseptabel skade på miljøet. Dette skal oppnås ved en miljøforsvarlig praksis. Det arbeides også med å finne ut hvilke strekninger som er i faresonen for å få miljøskader på grunn av vegsalting. NIVA vil på oppdrag fra Statens vegvesen i løpet av våren levere en rapport om målinger i en rekke innsjøer i Norge, og i løpet av høsten vil SaltSMARTs kunnskapsoppbygging være ferdig.

Tiltakene for å redusere saltbruken kan være forskjellige fra sted til sted. Felles for tiltakene er at det er tidkrevende å innføre dem. Det er sentralt at avtalene om hvor mye entreprenøren skal få betalt for forskjellige oppgaver, må være utformet slik at økt saltbruk ikke belønnes. Mange steder vil det kreves et helt nytt driftsopplegg, noe som kan bety økt antall brøytebiler, økt antall ansatte hos entreprenøren, nye typer saltbiler (biler med tank til saltløsning i stedet for biler med lasterom for tørt salt), annet brøyte- utstyr etc. Slike store endringer gjennomføres i forbindelse med at det skrives nye kontrakter. Dagens kontrakter har vanligvis en avtaletid på fem år.

Det vil komme flere krav som vil virke saltreduserende i de kontraktene som skal lyses ut til høsten. Det er igangsatt arbeid med å lage kontraktskrav som fører til mindre saltbruk basert på kunnskap fra SaltSMART.