Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1268 (2010-2011)
Innlevert: 14.04.2011
Sendt: 15.04.2011
Besvart: 28.04.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil kommunane som er plassert i kategori for kommunar med mindre press på strandsona sjølv gjennom lokale planar no i større grad enn tidlegare bestemme storleiken på naust for å oppnå ein utbygging som ivaretar den enkelte sine behov og samtidig ha fokus på estetikk?

Begrunnelse

Regjeringa har i mars 2011 fastsett statlege planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen. Der vert kommunane plassert i 3 ulike kategoriar, der det er kommunisert ut at i områder med mindre press på areala skal ein gjennom lokale planar få bestemme meir gjennom det lokale sjølvstyret enn tidlegare. Eit spørsmål som ofte har vore tema mellom lokale og sentrale myndigheiter og som er viktig å få avklart for kommunar som no er komen i "mildaste kategori" er storleiken på naust som vert gitt løyve til. Det er viktig å oppretthalde det mønsteret i bebyggelsen som eksisterer i dei gamle naustmiljøa. Dette mønsteret med differensierte størrelsar på nausta og med nokon store naust innimellom er ein del av landskapstilpasninga, samt at det skapar miljø langs kysten som innbyr til bruk av alle. Store naust har tradisjonelt sett vært fleiremannseige og oppfattast som meir offentlig. Den allmenne tilgongen vert dermed auka når nausta får en viss størrelse. Den storslåtte naturen på spesielt vestlandet med hav og øyar krev også dimensjonar over nokon av bygga for at bebyggelsen skal passe inn.
Slik det kan bli med fastlagt størrelse på nausta oppfattast de som monotone element og øydeleggande for estetikken i landskapet og miljøet langs strandlinja. Spørsmålstillaren er uroa over framtida dersom begrepet naust skal i detalj frå sentralt hald avgrensast til kun 5 meter høgde og 30 m2 for alle slik Direktoratet for naturforvaltning ynskte i ein sak som var til handsaming i departementet i 2009. Då ville naustmiljø ikkje få den utforminga og estetikken som lokale folkevalde ynskjer. Når no regjeringa opnar opp for å differensiere og gje meir lokal myndigheit gjennom lokale planar i nokre kommunar er von om at også kommunane gjennom eigne lokale planar kan opne for større variasjon og dermed leggje opp til at også framtidige naustmiljø vert utforma på ein måte at det er fint visuelt og tilpassa folk sine behov.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg viser til spørsmål nr. 1268 fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad vedrørende praktiseringen av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det stilles spørsmål om kommuner som er plassert i kategori for kommuner med mindre press på strandsonen, i større grad enn tidligere kan bestemme størrelsen på naust i den enkelte plan for å oppnå en utbygging som ivaretar den enkeltes behov og samtidig har fokus på estetikk.
Det er i utgangspunktet kommunene som avgjør arealbruken innen sitt geografiske område, forutsatt at dette skjer innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra statlige og regionale myndigheter. Dette gjelder også i 100-metersbeltet der bygging som utgangspunkt er forbudt.
Etter de nye statlige planretningslinjene vil kommuner som er plassert i gruppen med mindre press på strandsonen kunne fastsette størrelsen på naust gjennom plan, dersom hensynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Hvorvidt disse lovpålagte hensynene blir ivaretatt i den enkelte plan, vil bero på konkrete vurderinger og størrelsen på naust og behovet for lagerplass vil inngå i en slik konkret vurdering.
Avslutningsvis vil jeg nevne at naust er bygninger for oppbevaring av båter/utstyr, dvs. bygninger hvor overnatting/beboelse ikke er tillatt. Ved planlegging av naust og andre sammenliknbare bygninger i strandsonen har kommunen ansvar for at de begreper som benyttes i planen med tilhørende bestemmelser blir tilstrekkelig definert, slik at kommunen får en god styring på arealbruken. Behovet for en tydelig plan er særlig viktig i planer som åpner for større naust, der bygningsmassen i størrelse nærmer seg størrelsen på tradisjonelle fritidsboliger.