Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1275 (2010-2011)
Innlevert: 15.04.2011
Sendt: 19.04.2011
Besvart: 03.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Viser til oppslag i Aftenposten 15.april vedrørende innsparinger ved Oslo universitetssykehus. Det fremkommer i saken at det er vedtatt at Oslo universitetssykehus skal spare 50.millioner kroner i måneden frem til nyttår. Det er nå frykt for at planen for å gjennomføre disse kuttene vil innebære oppsigelser.
Hvordan vil statsråden sikre at det ikke blir oppsigelser som følge av innsparingsplanene, og hvordan vurderer statsråden faren for lengre ventetider og frykten for pasientsikkerheten som følge av kuttene?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Innledningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at spørsmål 1275 fra representant Per Arne Olsen og spørsmål 1288 fra representant Laila Dåvøy innholdsmessig er svært like og at svarene på disse spørsmålene av denne grunn også vil være likelydende.

Som representanten er kjent med, har det siden 2004 da Stortinget ga klarsignal for byggestart for nye Akershus universitetssykehus HF (Ahus), vært klart at Oslo universitetssykehus HF (OUS) ville få redusert sitt pasientgrunnlag. Helse Sør-Øst RHF har som en konsekvens av dette satt krav om at OUS må gjøre tilpasninger i sitt kostnadsnivå. Ahus har fra 1. januar 2011 overtatt ansvaret fra OUS for et pasientgrunnlag bestående av ca 160.000 innbyggere fra Alna bydel i Oslo og Follo-kommunene. Dette krever økte budsjettrammer og flere ansatte ved Ahus, og tilsvarende reduksjoner i budsjettrammer og ansatte ved OUS.

Endringene i ressurser til OUS og Ahus som følge av overføring av pasientgrunnlag har lenge vært kjent for samtlige helseforetak i Helse Sør-Øst. I november 2010 vedtok styret i OUS et budsjett for 2011 der redusert inntektsnivå etter overføring til Ahus og Vestre Viken HF ble stadfestet. Det ble på dette grunnlaget vurdert og anslått av styret i OUS en resultatrisiko på om lag 600 mill kroner for 2011. Denne utfordringen er løst ved at OUS er tilført 225 mill. kroner i økte bevilgninger og det er åpnet for at OUS i tillegg kan gå med i underskudd på inntil 400 mill i 2011.

I sum har Helse Sør-Øst i 2010-2011 bidratt med til sammen 1,2 mrd. kroner til OUS i form av særskilte bevilgninger til drift og investeringer og mulighet til å gå med underskudd som følge av de pågående omstillingene ved helseforetaket. Det er således ingen kutt i budsjettene til OUS utover det som naturlig følger av at et pasientgrunnlag på 160 000 er overført fra OUS til Ahus. For at OUS skal holde seg innenfor den budsjettrammen som Helse Sør-Øst RHF har satt, er det derfor helt nødvendig at helseforetaket kommer i gang med omstillinger i driften og tilpasser sitt kostnadsnivå til det pasientgrunnlaget de har ansvaret for.

En helt sentral premiss for hovedstadsprosessen var at den ikke skulle føre til økt bemanning i hovedstadsområdet. Antallet ansatte ved OUS må av den grunn tilpasses endringene i pasientgrunnlaget, slik at bemanningen i hovedstadsområdet ikke legger beslag på knappe ressurser på bekostning av øvrige deler av regionen og resten av landet. Den nødvendige bemanningsreduksjonen ved OUS dekkes i stor grad av et behov for økt bemanning ved Ahus. I tillegg innebærer endringene ved OUS også et potensial for effektivisering og dermed totalt sett en mulighet for å få redusert bemanningen i hovedstadsområdet. Dette vil kunne bidra positivt med tanke på knappe ressurser i forhold til andre helseforetak i regionen og for resten av landet. Som representanten nevner i spørsmålet, vil dette i forhold til kommunenes behov i forbindelse med nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen, kunne bidra til en spredning av nødvendige ressurser og viktig kunnskap.

Jeg er i tett dialog med Helse Sør-Øst RHF som forsikrer meg om at pasienttilbudet i hovedstadsområdet ikke skal påvirkes negativt verken av omstillingene som en følge av hovedstadsprosessen eller samhandlingsreformen. Det kan skje kortsiktige endringer i ventetider tidlig i prosessen, men på sikt er det en målsetting at omstillingene skal føre til bedre kapasitets- og ressursutnyttelse med reduserte ventetider som en konsekvens. Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at de følger situasjonen nøye – og har tett dialog med OUS.

Jeg forutsetter derfor at befolkningen i hovedstadsområdet fortsatt skal ha et trygt og godt sykehustilbud, og at pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling prioriteres i tråd med politiske føringer.