Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1302 (2010-2011)
Innlevert: 27.04.2011
Sendt: 28.04.2011
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 04.05.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Hva vil miljøvernministeren gjøre for å sikre skipstrafikken gjennom Ytre Hvaler nasjonalpark slik at området ikke blir så utsatt for forurensning som en tilsynelatende "uskyldig" grunnstøting som "Godafoss-ulykken" førte til?

Begrunnelse

Sjøområdene i Ytre Hvaler nasjonalpark har naturkvaliteter av nasjonal verdi, knyttet både til stor variasjon i dyp, bunntopografi og naturtyper. Spesielt bør nevnes korallrevene rundt Søsterøyene og nord for Tisler. Området er også et viktig rekreasjonsområde for frilufts- og båtfolket og et viktig område for mange arter sjøfugl. Ytre Hvaler nasjonalparkstyre har sendt et brev til Kystverket datert den 28. mars 2011, ref 2011/2609, hvor de viser til at det har vært flere nestenulykker i området utover ulykken med "Godafoss" i februar 2011. Blant annet gikk lasteskipet "Cometa" med 130 kubikkmeter tungolje og 40 kubikkmeter diesel ombord, på grunn i nasjonalparken den 10.november 2010. Heldigvis medførte ikke denne grunnstøtingen oljeutslipp. Fremskrittspartiet deler nasjonalparkstyrets bekymring for at nye ulykker kan skje i nær fremtid dersom ikke det gjøres noe for å minske faren for alvorlige uhell og skader i dagens seilingsled.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Ytre Hvaler nasjonalpark har, slik stortingsrepresentant Grimstad påpeker, store verneverdier knyttet til flora og fauna, strand- og kysttyper, kystbarskog, lyngheier og kystlandskap. Området har en meget variert undersjøisk topografi og bunnforhold, og de marine verdiene var et sentralt vernemotiv ved opprettelsen av parken. Samtidig ligger nasjonalparken i et viktig rekreasjonsområde. Det er derfor viktig at vi har et høyt sjøsikkerhetsnivå og en effektiv beredskap i området.

Sjøtrafikken i Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter i hovedsak skip til og fra Borg havn med anløpssteder i Fredrikstad og Sarpsborg. Her er det industri og annen virksomhet som er avhenging av sjøtransport. Trafikken er betydelig i norsk sammenheng og omfatter stykkgods- og containerskip, bulkskip og tankskip. Skipene passerer gjennom nasjonalparken på vei inn Løperen, som er hovedleden inn til Borg havn. I tillegg passerer passasjerfergene mellom Sandefjord og Strømstad, samt skip i transitt mellom Borg og Halden havner, gjennom nasjonalparken.

Beredskap mot akutt forurensing og sjøsikkerhetstiltak

Regjeringa har de siste årene gjennomført en rekke tiltak både for å redusere risikoen for ulykker langs kysten og styrke beredskapen. Sjøsikkerheten er styrket blant annet gjennom oppgradering av slepebåtberedskapen, opprettelse av seilingsledsystemer for å flytte risikotrafikk ut fra kysten og bedret trafikkovervåking. Siden 2006 er bevilgningene til oljevernmateriell økt kraftig. Utstyret i de statlige depotene er skiftet ut og oppgradert, og Kystvaktas nye fartøy er blitt utstyrt med nytt statlig oljevernmateriell.

Satsingen på sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing er basert på helhetlige, langsiktige planer og identifiserte behov. Den reviderte miljørisikoanalysen for skipstrafikk fra 2004 (DnV), Stortingsmelding nr. 14 (2004-2005) om sjøsikkerhet og oljevernberedskap og Kystverkets rapport fra 2005 om status for statlig beredskapsmateriell innen oljevern har vært retningsgivende. Utgangspunktet er at behovene langs kysten vurderes samlet, og at tiltak iverksettes der de forventes å ha størst effekt.

Sjøsikkerheten i Ytre Hvaler nasjonalpark og innseilingen til Borg havn er ivaretatt gjennom en rekke tiltak. Trafikken i området overvåkes fra Horten trafikksentral, som kan gripe inn ved uregelmessigheter og tilløp til hendelser. Farvannet er merket med innretninger for navigasjonsveiledning for kystnavigasjon på vanlig måte. I 2010 ble det etablert en lanterne ved Båeskjæra (Båane) i nasjonalparken. Denne bidrar til bedre navigasjonsveiledning i området der losene går om bord eller forlater lospliktige fartøy.

Store deler av nasjonalparken ligger innenfor grunnlinja, der det i utgangspunktet er losplikt for fartøy over en viss størrelse og fartøy som fører farlig last. På grunnlag av en samlet sjøsikkerhetsmessig vurdering basert blant annet på farvannets beskaffenhet, trafikkmønsteret i området og analyser utarbeidet av Det Norske Veritas, er det etablert en lospliktfri korridor inn til losmøtestedet ved Vidgrunnen. I innseilingen til Borg havn er det losplikt. Losene bidrar til sikker seilas i farvannet ved å tilføre navigasjonskompetanse og lokalkunnskap.

Innseilinga til Borg havn fra Vidgrunnen i nasjonalparken er smal, svingete og krevende. Trafikken er strengt regulert med begrensninger blant annet på sikt, dag- versus nattseilas, bruk av taubåt, farlig last og skipsstørrelse. Kystverket har identifisert behov for utdypingstiltak for å styrke sjøsikkerheten og øke kapasiteten i farleden. Risikoen for miljøskade i nasjonalparken vil også kunne reduseres gjennom tiltakene.

Disse foreslåtte farledstiltakene på strekningen Vidgrunnen – Røsvikrenna er tatt med i Nasjonal transportplan 2010-2019, og det er bevilget midler i 2010 og 2011. Det er planlagt å øke farledens bredde og dybde og å etablere en ny snuplass. Utbedringen vil skje gjennom mudring. En betydelig andel av massene som skal flyttes er sterkt forurensede, og det arbeides med å finne en løsning for miljømessig forsvarlig disponering av massene. Utdypingene vil bli det mest omfattende farledstiltaket som til dags dato er finansiert over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.

Hva angår beredskap mot akutt forurensing i nasjonalparken og hovedleia inn til Borg havn, er denne bygd opp på samme måte som i resten av landet. Statlige oljevernressurser er tilgjengelige ved Kystverkets depot i Horten og om bord på Kystvaktens og Kystverkets fartøyer når de er i området. I tillegg er utstyr tilgjengelig gjennom beredskapsavtalen med Sverige. Ut over dette har kommunen og det interkommunale samarbeidsutvalget oljevernutstyr. Hele nasjonalparken vil være et prioritert område ved aksjoner mot akutt forurensing.

Ulykken med ”Godafoss” og videre oppfølging

Til tross for god beredskap og virkningsfulle sjøsikkerhetstiltak, kan vi aldri gardere oss fullstendig mot ulykker, med de negative konsekvenser de kan medføre også for miljøet. Jeg er opptatt av at vi får klarhet i årsakene til at det gikk galt, og å analysere om vi kan gjøre noe annerledes for å forhindre ulykker og/eller styrke beredskapen mot akutt forurensning i fremtiden. Statens havarikommisjon for transport har ansvaret for å gjennomføre slike undersøkelser etter større hendelser og ulykker. Etter grunnstøtingen av ”Godafoss” har havarikommisjonen signalisert at den også vil se på den generelle sjøsikkerheten i området. Havarikommisjonens funn vil derfor bli et viktig grunnlag for å vurdere de forebyggende sjøsikkerhetstiltakene i nasjonalparken.

Jeg er også opptatt av at vi tar med oss erfaringer fra oljevernaksjonen etter grunnstøtingen av ”Godafoss”. Som alle større statlige aksjoner mot akutt forurensing, vil også denne aksjonen bli evaluert. Funnene vil bli brukt til å styrke beredskapen mot akutt forurensing ytterligere, på samme måte som evalueringene av ”Server”- og ”Full City”-aksjonen.

Kystverket er videre i ferd med å oppdatere sin miljørisiko- og beredskapsanalyse. Beredskapsanalysen vil gi en helhetlig gjennomgang og vurdering av både materiell, depotstruktur, organisering og dimensjonering av den statlige beredskapen. Analysen vil utgjøre et viktig grunnlag for regjeringas arbeid med beredskap de kommende årene, også i Ytre Hvaler nasjonalpark.