Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1306 (2010-2011)
Innlevert: 27.04.2011
Sendt: 28.04.2011
Besvart: 04.05.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Tolkeutredningen som kom i 2008 konkluderer med at det bør snarest mulig etableres et spesialisert utdanningstilbud for skrivetolker. Tilbudet bør være i gang fra 2009 og særlig ta sikte på å rekruttere hurtigskrivere for å gi disse opplæring i tolkefaget. Dagens tilbud dekker ikke på langt nær behovet. Grunnen til dette er at det ikke utdannes nok tolker.
Vil ministeren sørge for at flere tolker kan bli utdannet slik at de tusener av hørselshemmede får dekket sine behov for tjenesten?

Begrunnelse

Hørselshemmede opplever store utfordringer i dagliglivet fordi det ikke utdannes nok skrivetolker. Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund anses ikke utdanningen som skrivetolk til å være en fullverdig utdanning ved de tre utdanningsinstitusjonene. Dette medfører at utdannede tolker da velger bort denne tolkeformen.
Et skrivetolkkurs kan ikke på en tilfredsstillende måte dekke de faglige og tekniske ferdigheter en skrivetolk bør ha.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Representanten Thorsen viser i spørsmålet til Tolkeutredningen 2008 som inneholdt flere forslag rettet inn mot tolkefeltet, herunder bl.a. også ett forslag om etablering av en spesialisert skrivetolkutdanning ved en høyere utdanningsinstitusjon. I utredningen er dette begrunnet med at det skal være stor underdekning på skrivetolker. Det er særlig blant døv-blitte at det er behov for skrivetolker som støtte for tale.
Tegnspråkutdanning gis i dag ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Bergen. Når det gjelder skrivetolk som spesialisering inngår dette som en tolkemetode innenfor denne utdanningen. Ved Universitetet i Oslo ble det for eksempel høsten 2010 gitt et tilbud om et studieemne i skrivetolking. Jeg har notert meg at representanten Thorsen mener at det er behovet for å styrke nettopp denne utdanningen. Spørsmålet om en gjennomgang med sikte på slik styrking er imidlertid et ansvar som påligger det enkelte lærested. I slike saker er lærestedene gitt stor grad av faglig autonomi og må selv vurdere hvordan de ivaretar sitt samfunnsansvar. Lærestedene kan prioritere plasser til skrivetolkutdanning innenfor sine rammer i dialog med samfunnet rundt seg.
I budsjett for 2011 har regjeringen gitt Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag 60 strategiske studieplasser hver, med opptrapping gjennom fire år. Dette er plasser der institusjonene selv beslutter innenfor hvilke(t) fag plassene skal opprettes, basert på høyskolenes egen vurdering av nasjonale og regionale behov. Høyskolen har derfor muligheten innenfor disse rammene til å prioritere plasser til skrivetolkutdanning fra og med kommende høst eller ved opptrapping i senere budsjettår.
I denne sammenheng vil jeg ellers vise til tegnspråkutdanningen ved Universitetet i Oslo fra kommende høst skal overføres til Høgskolen i Oslo. I den forbindelse har Regjeringen besluttet å tildele høyskolen 15 nye studieplasser innenfor døvetolkutdanning, i tillegg til de studieplassene som skal flyttes. Med opptrapping til tre kull betyr det at høyskolen kan gi 45 flere studenter et tilbud om utdanning innenfor tegnspråk og tolking. Innenfor en slik ramme har altså høyskolen også mulighet til nettopp å prioritere studiespesialisering i skrivetolkutdanning.
Regjeringen har merket seg ønsket om økt behovet for utdanningstilbud innenfor tegnspråk- og tolkeutdanning, og vil vurdere behovet også i fremtidige budsjettår.