Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1313 (2010-2011)
Innlevert: 28.04.2011
Sendt: 29.04.2011
Besvart: 10.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Statens strålevern koordinerer Handlingsplanen 2011-2014 for Regjeringens nasjonale radonstrategi.
Kan helse- og omsorgsministeren redegjøre for den medisinske kvalitetssikringen av Regjeringens handlingsplan mot radoneksponering, og gi en oversikt over relevant medisinsk kompetanse ved Statens strålevern?

Begrunnelse

Statens strålevern er fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Blant annet overvåker Statens strålevern naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Den nasjonale strategien for å redusere radoneksponeringen i Norge skal gjennomføres i femårsperioden 2009–2014.
Kostnadsramme er på rundt 130 millioner kroner til statlige etater.
Handlingsplanens hovedformål er å redusere forekomsten av lungekreft i Norge. Likevel inngår det tilsynelatende verken onkologer eller strålemedisinere i arbeidsgruppen som har utarbeidet Handlingsplanen.
I følge Kreftregisteret er røyking langt den viktigste årsaken til lungekreft i Norge, slik som i verden for øvrig. Kreftregisteret framholder at langt færre lungekrefttilfeller kan unngås ved radonreduksjon enn det Statens strålevern og Handlingsplanen anfører. En klargjøring av slike problemstillinger er viktig for å kunne prioritere tiltak mot lungekreft på en kostnadseffektiv måte.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I perioden 2004-2006 ble det publisert tre store vitenskaplige epidemiologiske fellesstudier fra Europa, Nord Amerika og Kina som studerte sammenhengen mellom radon i boliger og lungekreft i befolkningen. Disse studiene ga overveldende bevis for at radoneksponering forårsaker et betydelig antall lungekrefttilfeller. Det er nærmere redegjort for kunnskapsgrunnlaget for radonsatsingen i mitt svar til Stortinget på spørsmål nr. 1218, jf. brev av 15. april 2011.

Alle de tre studiene ble ledet av internasjonalt anerkjente epidemiologer og forskere - (professor Sara Darby (University of Oxford), Dr. Daniel Krewski (University of Ottawa) og Dr Lubin (National Cancer Institute, U.S)). I tillegg var et stort antall forskere med ulik bakgrunn med i studiene.

På bakgrunn av de tre store fellesstudiene slår Verdens helseorganisasjon (WHO) fast at radon i boliger øker risiko for lungekreft i befolkningen generelt (WHO Handbook on Indoor Radon, 2009, http://whqlibdoc.who.int/publications/2009/9789241547673_eng.pdf).

WHO anbefaler derfor på denne bakgrunn nasjonale programmer for å redusere radon-eksponering, og tilrår et tiltaksnivå på 100 Becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3). WHO er det styrende og koordinerende organ for helse i FN-systemet. Den medisinske nytteverdien av arbeidet med å redusere radoneksponeringen i befolkningen er derfor godt forankret.

Statens stråleverns oppgave er å omsette denne internasjonale kunnskapen slik at det oppnås et godt strålevern med helsegevinst for den norske befolkningen. Etaten har høyt kvalifiserte medarbeidere som har utdannelse og erfaring innenfor en rekke relevante fagområder, som biofysikk, onkologi, kjernefysikk, strålehygiene og statistikk. I arbeidet med å følge opp regjeringens nasjonale radonstrategi (2009-2011)har Strålevernet opprettet en koordineringsgruppe som har som oppgave å løfte frem og foreslå virkemidler med hensyn til radonforebyggende tiltak.

Gruppen har foreslått en handlingsplan som er lagt fram for departementene, men denne er ikke vedtatt. Implementering og koordinering av en nasjonal radonstrategi krever samhandling mellom en rekke etater, både med hensyn på effektivitet og kvalitet. Av denne grunn er koordineringsgruppen bredt sammensatt, der blant annet Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt bidrar med sin helsefaglige kompetanse.