Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1317 (2010-2011)
Innlevert: 28.04.2011
Sendt: 29.04.2011
Besvart: 10.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern sa til NRK 03.02.11, i innslaget om radon i Kinsarvik, at "Man kan ikke bo i dette området her over lang tid." En slik uttalelse er egnet å skape frykt i lokalbefolkningen, og kan ha negative konsekvenser for boligpriser, etablering av næringsvirksomhet og lignende.
Stiller statsråden seg bak vurderingen fra avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern om at Kinsarvik ikke er beboelig for mennesker på grunn av radon?"

Begrunnelse

Det vises til spørsmål Dok. 15:1218 (2010-2011).

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: I utarbeidelsen av svar har jeg innhentet opplysninger fra Statens strålevern.

Helserisikoen forbundet med radon må tas alvorlig, og dette gjelder i særlig grad når konsentrasjonene av radon er så høye at risikoen for lungekreft mangedobles for både røykere og ikke-røykere. Radonproblemene i Kinsarvik er godt kjent, og jeg mener det viktigste nå er å få redusert stråledosene og dermed også frykten og helserisikoen til innbyggerne som er utsatt for dette.

For 14 år siden ble det påvist særdeles høye radonkonsentrasjoner i boliger i Kinsarvik, og det ble iverksatt et omfattende prosjekt for å kartlegge og gjennomføre tiltak for å redusere radon. I 2007 ble det publisert en vitenskapelig artikkel (”Anomalously high radon concentrations in dwellings located on permeable glacial sediments” A.V. Sundal et al. J. Radiol. Prot. 27 (2007)287-298) som oppsummerte resultatene av denne kartleggingen. Omtrent 430 innbyggere bodde da i Husefeltet, som utgjør en stor del av Kinsarvik, og som er mest utsatt for radon. Det ble gjennomført radonmålinger i 104 av ca. 130 boliger. Måleresultatene avslørte de høyeste radonkonsentrasjonene som noen gang er påvist i Norge, og de er også blant de høyeste nivåene som er rapportert fra hele Europa. Alle boligene i Husefeltet hadde høyere radonkonsentrasjon enn grenseverdien på 200 Bq/m3. Det ble påvist en årsmiddelverdi på 56 000 Bq/m3 i én bolig, og gjennomsnittet av årsmiddelverdiene i de 89 boligene som målte radon over et helt år, var 4340 Bq/m3.

Det forekommer høye radonkonsentrasjoner også andre steder i Norge, men helsemyndighetene kjenner ikke til noen andre områder i Norge hvor omfanget er like stort og alvorlig.

Radonkonsentrasjonen i boligene kan benyttes til å beregne stråledosene til innbyggerne i Kinsarvik. Disse ble beregnet til totale effektive doser på 930 mSv/år og 72 mSv/år, mens de forskriftsfestede dosegrensene for befolkningen og yrkeseksponerte er på henholdsvis 1 mSv/år og 20 mSv/år.

Jeg er kjent med at kommunen jobber med dette. Det finnes bygningsmessige tiltak som kan redusere radonnivåene med mer enn 90 prosent. Det er derfor nødvendig å arbeide videre for å motivere innbyggerne i området og å få til gode tiltaksplaner for den enkelte bolig. I de vanskeligste tilfellene må man regne med å gjennomføre mer omfattende tiltak enn det som er vanlig, og i sterkere grad kombinere ulike typer tiltak.

Statens strålevern opplyser at uttalelsen i Dagsrevyen 3.2. 2011, om hva som bør gjøres dersom ingen tiltak eller kombinasjoner av tiltak viser seg å få radonkonsentrasjonen ned til akseptabelt nivå , kom uheldig ut. Statens strålevern beklager dette. I slike ekstreme situasjoner kan man bli nødt til å vurdere andre løsninger. Det er dette som var bakgrunnen for uttalelsene fra Statens strålevern i Dagsrevyen, men helheten i dette kom ikke klart fram. Videre vil jeg fremheve at det er viktig at man vurderer og følger opp hvert enkelt tilfelle og finner løsninger som er tilpasset den enkeltes situasjon.

I etterkant har Statens strålevern deltatt i et folkemøte i Kinsarvik 7.2. 2011. I tillegg til å utdype bakgrunnen og helheten i mediesaken, informerte Strålevernet her også om kunnskapen vi nå har om lungekreftrisiko fra radon både for røykere og ikke-røykere. Det ble videre gitt råd om at de som har vært eksponert for høye radonkonsentrasjoner, både må unngå røyking og gjennomføre tiltak mot radon i sine boliger. Strålevernet fulgte deretter opp med en utdyping av sine vurderinger i forbindelse med denne saken på sine nettsider 15.2. 2011

Helse- og omsorgsdepartementet, Ullensvang herad og Statens strålevern har i etterkant diskutert videre oppfølging av saken i et eget møte. Ullensvang herad formidlet blant annet sitt ønske om å utvikle spesialkompetanse lokalt på bygningsmessige tiltak mot radon. Håpet er at dette også vil komme andre kommuner og boligeiere til gode, ved at det bidrar til å utvikle kunnskap om effektive tiltak mot radon og til ny næringsvirksomhet innen prosjektering og gjennomføring av bygningsmessige tiltak mot radon.

Ullensvang herad har nå fått tildelt midler fra Statens strålevern og Fylkeslegen i Hordaland til å intensivere sitt arbeid mot radon i 2011. Jeg vil også sørge for at dette viktige arbeidet fortsetter ved at bevilgninger til prosjektene videreføres over flere år.