Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1331 (2010-2011)
Innlevert: 02.05.2011
Sendt: 02.05.2011
Besvart: 06.05.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Aftenposten kunne den 2. mai vise til at Kunnskapsdepartementets "Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner" viser at det fortsatt karakterskalaen brukes ulikt på de forskjellige utdanningsinstitusjonene.
Vil statsråden ta initiativ til å innføre sentralgitte eksamener for deler av pensumet i for eksempel lærer- og sykepleierutdanningene samt teknologifagene?

Begrunnelse

Aftenposten kunne den 2. mai vise til at Kunnskapsdepartementets "Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner" viser at det fortsatt karakterskalaen brukes ulikt på de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Selv om dette er urovekkende vil en ensidig målsetting om lik bruk av karakterskalen ikke synliggjøre forskjeller mellom institusjonene i for eksempel inntaksgrunnlag og læringsutbytte. For eksempel i fagene lærer- og sykepleierutdanning samt teknologifag foreligger det sentralgitte kompetansemål. Disse kunne prøves i en sentralgitte eksamener for å avdekke systematiske forskjeller i sammenhengene mellom karakter og kompetansenivå.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Representanten Lien begrunner dette med at Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner viser at karakterskalaen fortsatt brukes ulikt på de forskjellige utdanningsinstitusjonene.

I Norge har vi en nasjonal karakterskala felles for all høyere utdanning. Karakterskalaen er absolutt i den forstand at den er basert på kriterier; det skal ikke benyttes en statistisk normalfordeling ved vurderingen av kandidatenes prestasjoner.

Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet generelle, kvalitative beskrivelser for det enkelte karaktertrinn. I tillegg er det utarbeidet en rekke fagspesifikke karakterbeskrivelser i regi av ulike nasjonale råd. Disse beskrivelsene er formidlet til institusjonene. Gjennom det nasjonale rådssystemet koordinerer og overvåker Universitets- og høgskolerådet bruken av karakterskalaen. Dette gjøres i samarbeid med institusjonene. En analysegruppe foretar jevnlig en samlet analyse basert på rapporter fra ulike karakterpanel oppnevnt av de nasjonale fakultetsmøtene.

Som representanten Lien peker på, viser disse analysene noe ulik bruk av karakterskalaen på tvers av fag, nivå og institusjoner. Samtidig viser analysene at det er utviklet større forståelse for bruken av karakterskalaen i høyere utdanning, og at det er relativt stor stabilitet i karaktersettingen. Utviklingen mot en enhetlig og konsistent praksis er et langsiktig faglig arbeid, som i hovedsak bør foregå i fagmiljøene og i de nasjonale faglige organene.

Bruken av karakterskalaen må også ses i sammenheng med innføringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Dette rammeverket beskriver læringsutbyttet det forventes at alle kandidater på det aktuelle nivået skal ha ved fullført utdanning. Institusjonene skal ha implementert dette rammeverket i studieprogrambeskrivelsene innen utgangen av 2012. Karakterbeskrivelsene vil vurderes på nytt i lys av erfaringene med kvalifikasjonsrammeverket.

Universiteter og høyskoler har stor grad av faglig frihet og ansvar; dette gjelder også der utdanningen er regulert ved nasjonal rammeplan. Gode rutiner knyttet til håndtering av eksamen og sensur vil være en del av arbeidet med kvalitetssikringen ved institusjonene. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvar for å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og bidra til kvalitetsutvikling. Evalueringer av kvalitet innenfor utvalgte områder er en viktig del av dette ansvaret.

Det norske høyere utdanningssystemet er jevnlig gjenstand for evalueringer og reakkrediteringer; de siste årene er både sykepleierutdanningen, allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen, førskolelærerutdanningen, farmasi, odontologi og juss satt under lupen. Videre ligger prøving og vurdering av kandidatenes prestasjoner til institusjonenes faglige myndighet, mens NOKUT har ansvar for å føre tilsyn med institusjonenes kvalitetssikringsarbeid.

I tillegg til kvalitetssikringssystemene og arbeidet med å harmonisere karaktergivningen som nevnt over, vil jeg understreke at institusjonene er pålagt en særskilt kvalitetssikring av eksamensgjennomføringen ved at universitets- og høyskoleloven stiller krav om en ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.

Samlet sett mener jeg det systemet for kvalitetssikring som allerede eksisterer i dag er omfattende. Jeg mener dette systemet i all hovedsak fungerer godt og tydeliggjør institusjonenes akademiske frihet og selvstendige ansvar for de faglige vurderinger. Jeg ser derfor ikke grunnlag for å ta noe initiativ for å innføre nasjonale eksamener.