Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1332 (2010-2011)
Innlevert: 02.05.2011
Sendt: 03.05.2011
Besvart: 11.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I dag har vi et kodesystem for ulike sykdommer som legene setter, men vi holder fremdeles på enkelte steder å skrive inn koder og journaler manuelt. I dette tilfellet tok en feil av en I og en E. Dette resulterte i at pasienten fikk en annen diagnose enn han skulle hatt etter innleggelse på sykehus. Forskjellen her ble sykdom i det endokrine system og hjertesykdom.
Mener statsråden med bakgrunn i denne saken at vi har et sikkert nok system for journalføring i dette landet?

Begrunnelse

En pasient ved et sykehus på vestlandet ble operert i skjoldbrukskjertelen på grunn av for mye kalsiumproduksjon. I journalen skal dette ha en såkalt E 20-kode. Pasienten ble oppmerksom etter operasjonen på at det var satt opp en kode E. 20.1 i stedet for den koden, som skulle være, nemlig I 20.1. Altså hadde man tatt feil av I og E. Forskjellene var da at istedenfor sykdom i det endokrinologiske system, fikk man en diagnose, ifølge journalen, på sykdom i hjertet Angina pectoris. For denne pasienten fikk dette ikke noen følger. Jeg tenker da, hva så om man har pasienter som kanskje er senil dement, og blir flyttet fra sykehus til sykehjem, eller til andre sykehus i landet, og man står bare med journalen. Da vil man kanskje sette spørsmål ved hvorfor pasienten ikke er behandlet for angina pectoris. Med en dement pasient som ikke kan gjøre rede for seg kan dette kanskje få fatale følger. Har man virkelig et så svakt datasystem for koding av diagnoser i dette landet. For det kan jo virke slik.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er viktig å skille mellom diagnosesetting og diagnosekoding. Diagnostisering er klinisk informasjon i pasientjournal som brukes som grunnlag for medisinsk behandling. Diagnosekoding er klinisk informasjon uttrykt i medisinske koder. Disse kodene danner grunnlag for innsatsstyrt finansiering, forskning, statistikk og som styringsinformasjon. Den enkelte kode danner ikke grunnlag for behandling og oppfølging. Her er det et åpenbart misforhold mellom det tekstlige innholdet i epikrisen og selve koden. Det et er lite sannsynlig at kodefeilen vil påvirke behandling og oppfølging som baserer seg gir en konkret og individuell beskrivelse i epikrisen og ikke en enkelt kode.

Det arbeides kontinuerlig med tiltak for å sikre god kodekvalitet i sykehusene, og Helsedirektoratet har forsterket samarbeidet med de regionale helseforetakene for å bedre kodekvaliteten. Høsten 2008 startet arbeidet med å utvikle et nasjonalt e-læringsprogram i samarbeid med kodefaglige miljøer. Nasjonalt e-læringsprogram er nå ferdig utviklet. Arbeidet ble gjennomført i nært samarbeid med Helse Sør-Øst, og programmet ble lansert i juni 2010. Programmet er lagt ut i e-læringsportalen i Helse Sør-Øst hvor det er lagt til rette for bruk av programmet fra andre helseregioner.

Nasjonale retningslinjer for medisinsk koding ble lansert elektronisk 1. mars 2010. Retningslinjene er resultat av et omfattende arbeid hvor ulike kodeveiledninger ble samlet i én publikasjon. Disse retningslinjene ligger også til grunn for e-læringsprogrammet. Retningslinjer for medisinsk koding skal revideres årlig, og 2011-versjonen ble publisert i januar 2011.

Norsk pasientregister har gjennom å bli et personidentifiserbart register også endret formål til bl.a. også å omfatte forskning og grunnlag for etablering og kvalitetssikring av sykdoms- og kvalitetsregistre. Dette vil bidra til sterkere fokus på kodekvalitet.