Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1342 (2010-2011)
Innlevert: 03.05.2011
Sendt: 04.05.2011
Besvart: 10.05.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil finansministeren gjennomgå dokumentasjonskravene for fritak for kildeskatt for utenlandspensjonister, og sørge for at disse ikke er strengere enn at det faktisk blir mulig å etterkomme dem?

Begrunnelse

Stortingsflertallet vedtok etter forslag fra Regjeringen å innføre 15 prosent kildeskatt på pensjoner fra Norge som sendes til personer som er flyttet permanent ut av landet. Kildeskatten er gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2010.
Det viser seg nå i praksis at gjennomføringen av dette skaper en del problemer for mange utenlandspensjonister. Reglene er slik at dersom pensjonistene betaler skatt i det land de oppholder seg og bor i så skal de slippe å betale kildeskatt til Norge.
Skattemyndighetenes dokumentasjonskrav er imidlertid så strenge at for mange er det helt umulig å komme med dokumentasjon som blir godkjent. Dette fører igjen til at flere faktisk må betale skatt både til landet de bor i og til Norge.
I Sivilombudsmannens årsmelding for 2010 (Dok. 4 (2010-2011)) blir denne problemstillingen berørt. Der fremgår det at mange norske pensjonister bosatt i utlandet særlig på Kypros og i Thailand har henvendt seg og klaget både på skatten som sådan, dokumentasjonskravene og sen tilbakebetaling av for mye trukket kildeskatt. Det fremgår også av meldingen at mange av utenlandspensjonistene finner det svært vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravene som skattemyndighetene har stilt i saker om fritak for kildeskatt.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Etter skatteloven § 2-3 fjerde ledd kan Norge trekke 15 prosent kildeskatt på pensjoner som utbetales fra Norge til personer bosatt i utlandet.

Hvorvidt Norge skal unnlate å benytte seg av beskatningsretten som følger av skatteloven § 2-3 fjerde ledd, beror på en rekke ulike faktorer. Den norske beskatningsretten vil for eksempel være avhengig av om pensjonisten bor i et land som Norge har skatteavtale med eller ikke, hvordan beskatningsretten til pensjoner er regulert i den enkelte skatteavtale, hvilken bostedsmessig tilknytning pensjon har i oppholdslandet osv. Konsekvensen av disse ulike faktorene medfører at Norge enten kan ha eneretten til å skattlegge pensjoner som utbetales fra Norge, skal dele beskatningsretten med bostedsstaten eller skal frafalle beskatningsretten helt.

Dokumentasjonskravene i forbindelse med den norske ligningen er tilpasset de betingelser som gjelder overfor de ulike land. Det medfører at kravene til dokumentasjon vil kunne variere fra land til land. I den grad det foreligger dokumentasjonskrav, er det i hovedsak skatteavtalemessig bosted i oppholdslandet som må dokumenteres. I noen tilfeller krever bestemmelser i en skatteavtale at også andre forhold må dokumenteres, for eksempel at pensjonen er tatt inn i oppholdslandet, at pensjonen er undergitt beskatning i oppholdslandet osv.

Uansett hvilket land en pensjonist er bosatt i, vil vedkommende etter dette landets interne regler normalt være skattepliktig der for pensjon som mottas fra Norge.

Dersom vedkommende er bosatt i et land som Norge ikke har skatteavtale med, er Norges beskatningsrett aldri begrenset. Så lenge Norge uansett har rett til å skattlegge pensjonen, er det heller ikke nødvendig med dokumentasjon på pensjonistens skattemessige forhold i oppholdsstaten.

Tilsvarende gjelder når Norge har eneretten eller den primære beskatningsretten til å skattlegge pensjon i medhold av en skatteavtale, slik det er i avtalene med Brasil og Norden.

Dersom Norge etter en skatteavtale må frafalle hele eller deler av beskatningsretten til pensjon, er dokumentasjonskravene avhengige av på hvilket grunnlag Norge må frafalle. Ofte har Norge etter en skatteavtale plikt til å frafalle beskatningen av pensjonen dersom pensjonisten skal anses bosatt etter skatteavtalen i oppholdslandet. Forutsetningen er at skattyteren dokumenterer sitt skatteavtalemessige bosted med en bostedsbekreftelse (Certificate of Residence). Dette gjelder for eksempel Spania.

Etter noen skatteavtaler har Norge bare plikt til å unnlate beskatning av pensjonen dersom pensjonisten både er skatteavtalebosatt i oppholdslandet og pensjonen har vært undergitt beskatning i oppholdslandet. I slike tilfeller må skattyteren dokumentere både skatteavtalebostedet og beskatningen av pensjonen i oppholdslandet. Dette gjelder for eksempel Thailand og Kypros.

Dokumentasjon av skatteavtalebosted er helt nødvendig dersom en skatteavtale skal kunne anvendes etter sitt formål og ikke benyttes til skatteunndragelser. Alle land som har skatteavtaler, utsteder derfor bostedsbekreftelser for sine bosatte personer og selskaper, og krever samtidig slik dokumentasjon av personer og selskaper bosatt i andre land. I så måte er de norske dokumentasjonskravene om bostedsbekreftelser helt i tråd med vanlig internasjonal praksis.

Bostedsbekreftelser er som regel standardiserte og utstedes helt rutinemessig. De er normalt ikke vanskelige å framskaffe dersom skattyteren faktisk oppfyller de nødvendige betingelsene. Forutsetningen for at en bostedsbekreftelse er enkel å framskaffe, er imidlertid at skattyteren har opptrådt korrekt overfor skattemyndighetene i oppholdslandet. I de fleste land innebærer en korrekt opptreden at vedkommende har levert selvangivelse med opplysninger om alle sine inntekter, herunder pensjonen fra Norge, og betalt sin utlignede skatt.

Som eksempel kan nevnes utstedelsen av spanske bostedsbekreftelser. Spanske skattemyndigheter har i et møte med Finansdepartementet opplyst at alle skattytere som fullt ut har oppfylt sine skattemessige forpliktelser i Spania, kan søke om en bostedsbekreftelse på de spanske myndighetenes hjemmeside. Bostedsbekreftelsen utstedes elektronisk og i løpet av 24 timer etter at søknaden er sendt inn. En slik person som ikke har tilgang til internett vil enkelt kunne få en bostedsbekreftelse ved henvendelse til skattemyndighetene.

Jeg kan også opplyse om at Norge tilskrev samtlige av sine skatteavtalepartnere i forbindelse med innføringen av kildeskatten. I dette brevet ble landene bedt om å redegjøre for hvordan en pensjonist bosatt der kunne dokumentere sitt skatteavtalebosted. Alle de landene som svarte, viste til de utstedte bostedsbekreftelsene og hadde gode og enkle rutiner for utstedelsen av dem.

Når det gjelder annen dokumentasjon som i noen tilfeller kreves, i tillegg til bostedsbekreftelsen, for eksempel dokumentasjon på at skatten på pensjonen er innbetalt, gjelder de samme prinsippene som for bostedsbekreftelsene: slik dokumentasjon utstedes rutinemessig i de fleste land og er ikke vanskelig å framskaffe for skattytere som har opptrådt korrekt overfor skattemyndighetene i oppholdslandet.

Det er viktig at skatteytere er oppmerksomme på sine skattemessige forpliktelser i oppholdslandet. For eksempel tror mange norske uførepensjonister i Spania feilaktig at de ikke er selvangivelsespliktige eller skattepliktige i Spania for uførepensjonen fra Norge, og de har derfor ikke tatt kontakt med spanske skattemyndigheter.

Formålet med skatteavtaler er å avbøte dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelser, ikke å legge til rette for dobbel ikke-beskatning. Dersom man med virkning for kildeskatten skulle lempe på de norske dokumentasjonskravene for en pensjonist som ikke kan framlegge en bostedsbekreftelse fordi vedkommende ikke har forholdt seg korrekt overfor skattemyndighetene i oppholdslandet, ville resultatet nettopp bli dobbel ikke-beskatning av pensjonen. Et slikt resultat er både utilsiktet og uønsket. Det er også et helt urimelig resultat overfor de pensjonister som på korrekt vis har latt seg beskatte i oppholdslandet og dermed har framskaffet den nødvendige dokumentasjonen.

På bakgrunn av det foranstående kan jeg ikke se at det er grunn til å lempe på dokumentasjonskravene når noen skattytere hevder at de ikke kan framskaffe den nødvendige dokumentasjon.