Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1376 (2010-2011)
Innlevert: 09.05.2011
Sendt: 09.05.2011
Besvart: 13.05.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Det er urovekkende at arbeidsledigheten blant langtidsledige fortsetter å stige. I Soria Moria 2 sier regjeringen at det er viktig å iverksette målrettede tiltak blant annet overfor denne gruppen. Men tydeligvis så blir dette ikke gjort. Det ser man av stigende søyler for hver måling de siste årene.
Så hva vil nå statsråden foreta seg av konkrete tiltak overfor langtidsledige arbeidstakere?

Begrunnelse

Det er gledelig at arbeidsledigheten er nedadgående. Fullt så gledelig er det ikke at arbeidsledigheten blant langtidsledige, de over 78 uker er urovekkende høy. Det viser at de tiltak for denne gruppen en i dag utfører ikke viser til gode nok resultater. Det kan nok være ulike grunner til disse resultatene men man bør etter hvert stille spørsmål nå om ikke en bør endre noe på dette for tallene for langtidsarbeidsledige har vært høye over lang tid. I Soria Moria 2 side 34 under arbeidsmarked er det spesielt nevnt at det er viktig å iverksette målrettede tiltak ovenfor blant annet langtidsledige. Men til tross av disse ord så fortsetter ledighetssøylen for langtidsarbeidsledige å stige.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Da den internasjonale finanskrisen brøt ut høsten 2008 resulterte dette umiddelbart i en kraftig vekst i arbeidsledigheten, også i Norge. Fra et meget lavt nivå økte antall langtidsledige sterkt. Det er imidlertid ikke riktig at den fortsetter å stige. Antall langtidsledige har gått ned hittil i år. Langtidsledigheten utgjør om lag 25 prosent av de ledige.

Statistikk fra NAV viser at det er særlig menn og eldre som blir gående lenge som arbeidssøkere. Dette henger sammen med at personer i mannsdominerte yrker som bygg og anlegg og industri, var de som opplevde den største økningen i arbeidsledighet i perioden etter finanskrisen inntraff høsten 2008. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en relativt stor andel av gruppene som fortsatt er arbeidsledig.

Ungdom, langtidsledige og innvandrere er høyt prioriterte målgrupper på arbeidsmarkedstiltak. Størstedelen av tiltakene for helt ledige går til disse gruppene.

Valget av tiltak overfor den enkelte bør sees i sammenheng med personenes behov. Det er derfor ikke hensiktsmessig å utforme spesiell tiltakstyper for grupper som sådan. Langtidsledige har det til felles at de har gått lenge ledig, men for øvrig kan deres egenskaper og behov være svært forskjellige. På basis av behovs- og arbeidsevnevurderinger skal tiltak velges ut fra en individuell vurdering av den enkeltes behov.

Departementet følger opp Soria-Moria 2 overfor Arbeids- og velferdsetaten på dette området blant annet gjennom prioriteringer for tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører en bred innsats for å motvirke økt langtidsledighet, herunder behovs- og arbeidsevnevurderinger, avklaring av oppfølgingsbehov, jobbsøkingsbistand og ulike arbeidsmarkedstiltak. De viktigste arbeidsmarkedstiltakene for langtidsledige er yrkesrettede AMO-kurs, lønnstilskudd og arbeidspraksis. Resultatene vil avhenge av samarbeidet mellom NAV, tiltaksarrangører og arbeidsgivere.

Mulighetene for å få redusert langtidsledigheten påvirkes i stor grad av utviklingen i norsk økonomi generelt. Det er derfor viktig å redusere den samlede ledigheten. Jeg konstaterer med tilfredshet at konjunkturutviklingen og regjeringens politikk bidrar til at ledigheten nå går ned. Det bidrar til at færre blir langtidsledige.

Langtidsledige er en gruppe jeg har stor oppmerksomhet rettet mot, og jeg følger nøye med på etatens innsats overfor denne gruppen. Jeg er av den oppfatning at Arbeids- og velferdsetatens innsats overfor langtidsledige er i tråd med departementets prioriteringer innenfor det samlede nivået for arbeidsmarkedstiltakene.