Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1355 (2010-2011)
Innlevert: 04.05.2011
Sendt: 05.05.2011
Besvart: 12.05.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Den 3. mai undertegnet Fatah og Hamas en forsoningsavtale i Kairo.
Vil regjeringen stille som krav til en palestinsk overgangsregjering, herunder også en fremtidig folkevalgt palestinsk regjering at man vil måtte respektere Kvartettens krav om å anerkjenne Israel, respektere tidligere inngåtte avtaler og avstå fra vold?

Begrunnelse

Ifølge Mahmoud Zahar, en av lederne i Hamas som deltok i forsoningssamtalene i Kairo er forsoningsavtalen delt i fem punkter, som blant annet omhandler planer for avholdelse av parlaments- og presidentsvalg, samt deling av sikkerhetsstrukturer mellom de to partene.
Zahar slo i avisen Haaretz den 4. mai fast at "vårt program innebærer ikke forhandlinger med Israel eller en anerkjenning av Israel". President Mahmoud Abbas var også gjengitt i samme avis hvor han uttalte at "we want Hamas, Hamas is part of the Palestinian national fabric". Rådgiver for president Abbas, Nabil Shaath har samtidig uttalt at Kvartettens krav om at en palestinsk regjering må anerkjenne Israel er "upraktisk og gir ikke mening".

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil først understreke at nyheten om en avtale mellom Fatah og Hamas er viktig. Denne avtalen kom på plass etter omfattende demonstrasjoner på Vestbredden og i Gaza. Inspirert av demokratibevegelsene i andre arabiske land, tok den palestinske befolkningen til gatene med krav om at palestinske fraksjoner måtte legge uenighet og splid til side. Det lover godt for det palestinske demokratiet.

Palestinsk samling på tvers av politiske skiller er en forutsetning for en levedyktig palestinsk stat og en varig fredsløsning. Derfor har Regjeringen vært – og er – positiv til alle skritt som på sikt kan samle den palestinske befolkningen i Vestbredden og Gaza under ett styre.

Forhandlingene om en palestinsk samlingsregjering, dens sammensetning og politiske program, er på ingen måte sluttført. Det er derfor for tidlig å ta stilling til vårt forhold til denne fremtidige samlingsregjeringen.

Da Norge i 2007 valgte å samarbeide med den daværende samlingsregjeringen, var dette basert på en regjeringsplattform som hadde tilstrekkelige referanser til og respekterte inngåtte avtaler og avtalepartnere. Den plattformen baserte seg på en videreføring av prinsippet om våpenstillstand.

Regjeringen ser ingen grunn til ikke å gjøre det samme igjen dersom vi vurderer det slik at disse premissene reflekteres i den nye samlingsregjeringens plattform. Og om den ikke gjør det, vil en ny palestinsk regjering vanskelig kunne videreføre arbeidet med politiske, sikkerhetsmessige og institusjonelle reformer.

Disse vurderingene vil Norge foreta når den politiske plattformen foreligger.

I kraft av vår lederrolle i den internasjonale giverlandsgruppen, er det vår overordnete målsetting å sluttføre den palestinske statsbyggingsprosessen. Som både Verdensbanken, IMF og FN rapporterte om til sist AHLC-møte i Brussel 13. april i år, så har PA nådd terskelen for statsbærende evne. Vi er med andre ord på oppløpssiden i etableringen av en palestinsk statsstruktur.

Samtidig forutsetter en fredelig løsning og opprettelsen av en palestinsk stat at partene finner tilbake til forhandlingsbordet og blir enige om en endelig fredsavtale. Det har vært internasjonal enighet om at når disse to sporene konvergerer – når statsbyggingsprosessen og forhandlingsprosessen sluttføres – så foreligger betingelsene for varig fred og opprettelsen av en palestinsk stat.