Begrunnelse

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier i brev til Olje og energidepartementet av 4.4.2011, at de er bekymret for økt tids- og ressursbruk ved behandling av vassdrags- og energisaker som følge av Miljøverndepartementets krav om kulturminneundersøkelser. Det synes som om Miljøvernministeren mener at kartlegging av kulturminner iht. kml. § 9, før vedtak i energisaker, vil være fornuftig bruk av ressurser, da det vil bety kartlegging og eventuell utgraving på store arealer som er uaktuelle for utbygging.
Jeg er orientert om at kulturminneundersøkelser i medhold av kml. § 9 kostet ca. 1.3 millioner kroner for Lista vindkraftverk. Her ble det på forhånd påstått stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner av kulturminnemyndighetene, mens undersøkelsene ikke avdekket noen direkte berørte kulturminner. Vindkraftverk som ikke har fått konsesjon har blitt avslått av andre hensyn enn kulturminner. Hensyn til kulturminner blir normalt godt ivaretatt, da anleggsarbeid ikke kan igangsettes før etter at undersøkelser etter § 9 er gjennomført. Derfor er det merkelig dersom Miljøvernministeren mener at hensynet til kulturminner svekkes ved dagens praksis. Miljøverndepartementets krav til undersøkelser og utgravinger i stor stil før prosjektdetaljer er endelig fastlagt vil ofte medføre enorme samfunnsmessige kostnader. Noe som bør veies opp mot den nytten Riksantikvaren fremhever i sine omkamper i diskusjonen om rasjonelle beslutningsprosesser.
Behovet for Ørskog-Fardal tilknytningen er godt kjent, og mange er bekymret for ytterligere forsinkelser av denne viktige overføringsforbindelsen. Gjennom konsesjonsbehandlingen av Ørskog-Fardal ble over 1000 km med alternative kraftledningsalternativer vurdert og undergitt høring, mens det ble gitt konsesjon til et alternativ på 280 km. Hvis undersøkelser etter § 9 skulle vært gjennomført før konsesjonsvedtak, ville dette forsinket prosessen med mange år i tillegg til at kostnadene ville blitt formidable. I dagens situasjon forventes det av mange som er opptatt av økt fornybar- energi satsing, at Miljøvernministeren forsikrer at han ikke vil kreve omfattende undersøkelser før konsesjonsvedtak som vil forsinke viktige overføringsforbindelser eller sette forsyningssikkerheten i fare.
Det synes også uavklart om Miljøvernministeren mener at generell naturkartlegging er tiltakshavers ansvar og ikke en offentlig forvaltningsoppgave.
NVE peker på at utsettelser og økt tids- og ressursbruk gjør det vanskelig å innfri målet om forsyningssikkerhet og en effektiv konsesjonsbehandling og medfører at det blir langt mer krevende å innfri de politiske målsetninger som er satt for ny fornybar energi.