Skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1370 (2010-2011)
Innlevert: 06.05.2011
Sendt: 09.05.2011
Besvart: 20.05.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ingebjørg Amanda Godskesen (Uav)

Spørsmål

Ingebjørg Amanda Godskesen (FrP): Tunge kjøretøy kan være svært trafikkfarlige dersom de ikke har gode nok bremser. Kravet til bremsevirkning er i forskriften fastsatt ved kjøring på veg med måling av retardasjons/stopplengde. Dette er også kravet når bilfabrikantene teste sine nye biler, og rulleprøvene blir avtemt mot retardasjonsmåling på veg.
Er det riktig at det er bremsevirkningen målt ved retardasjonsmåling på veg som er gjeldende når det er tvil om resultatet fra rulleprøven?

Begrunnelse

Ved periodisk kontroll av tyngre kjøretøyer kontrolleres bremselengden ved bruk av rulleprøver. Det kan dokumenteres store variasjoner i resultatene på en og samme kontrollstasjon med samme kjøretøy. Altså man kan kjøre testen to ganger etter hverandre med samme kjøretøy å få to forskjellige resultat. Dette ene resultatet kan være at kjøretøyet har for dårlige bremser og blir avskiltet, den neste kontrollen kan vise at bilen har gode nok bremser og blir godkjent. Bileier velger kontrollresultat som godkjenner kjøretøyet. Dette kan jo være helt feil, og sikkerheten blir da tilsidesatt.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Kontroll av bremser på tunge kjøretøy utføres ved bruk av rullebremseprøver. Dette er iflg. Statens vegvesen en metode som gir gode svar på alle viktige kontrollpunkter. Statens vegvesen opplyser at ved riktig bruk, og ved godt kalibrerte bremseprøver, gir slike prøver resultater som har akseptable feilmarginer. Retardasjonsmålere brukt ved periodisk kontroll er ut fra praktiske og kontrollmessige hensyn ikke et alternativ til rullebremseprøver, fordi det setter strenge krav til prøveområdet og til at kjøretøyet er fullastet. Slike målere gir ikke svar på alle kontrollpunkter. I enkeltstående tilfeller, for eksempel for biler med firehjulsdrift, vil retardasjonsmålere bli anvendt. Ved tvil om resultater ved bruk av rullebremseprøver vil Statens vegvesen utføre måling ved bruk av alternative rullebremseprøver.

Dagens kontrollveiledning for periodisk kontroll setter krav til blant annet følgende kontrollpunkter: Måling av hver aksels bremsevirkning, skjevhet (måles umiddelbart før hjulstopp), og pulsering (vurderes på bremseprøver, eventuelt ved prøvekjøring).

Videre skal (for tunge kjøretøy) beregning av bremsevirkningen føres opp på kontrollseddelen, og for tom eller delvis lastet bil med trykkluftmekaniske bremseanlegg skal maksimal teoretisk bremsekraft beregnes for hver aksel. For å få målt disse verdiene må det benyttes bremseprøver.

Jeg er gjort kjent med at det har vært enkelte problemer knyttet til rullebremseprøver. Jeg har også fått opplyst at det nå og i forbindelse med bl.a. implementering av direktiv 2010/47/EU og 2010/48/EU er nedsatt en arbeidsgruppe i Statens vegvesen for utvikling av bremsekontrollen for tunge kjøretøy. Berørte parter er/vil bli trukket inn i dette arbeidet.

Jeg er enig med representanten Ingebjørg Godskesen i at det er viktig at tunge kjøretøy har gode bremser. Det arbeidet som nå er satt i gang i Statens vegvesen, og hvor berørte parter blir involvert, er ment å sikre at vi får et godt regelverk for slike kontroller av bremser på tunge kjøretøy.