Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1385 (2010-2011)
Innlevert: 10.05.2011
Sendt: 10.05.2011
Besvart: 18.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En MS-syk dame har ikke fått tilgang på medisinen Tysabri, og hun er nå 100 % pleietrengende. Det finnes ikke behandling for henne i Norge, og hun ønsker nå å opereres av Dr. Paolo Zambioni i Italia. Når ingen tradisjonell godkjent behandling finnes bør syke få en mulighet til å prøve eksperimentell behandling som viser seg å hjelpe selv om resultatene varierer.
Vil statsråden åpne for at hun og andre som er i samme situasjon kan få dekket utgiftene til behandlingen i Italia og gi dem en mulighet til å bli bedre?

Begrunnelse

Mange MS - syke har ikke fått tilfredsstillende oppfølging for sin sykdom. Av ulike årsaker får ikke alltid pasientene riktig medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen. Når det i ettertid viser seg at pasienten på grunn av feilvurderinger fra enkelte leger, og manglende medisinering blir 100 % pleietrengende hjelper det lite å klage. Helsetilstanden blir ikke bedre av det. Det de MS-syke ønsker mer enn noe annet er en behandling som kan gjøre dem bedre.
Dr. Paolo Zambioni i Italia behandler MS-syke, og mange har blitt betydelig bedre selv om resultatet varierer. Operasjonen han utfører er fremdeles å anse som eksperimentell behandling, men når alternativet er ingen behandling ønsker noen av de som er oppgitt av norske leger å ta en slik operasjon. Det som er viktig for pasienten er å få en mulighet til behandling i utlandet når det ikke lenger finnes noe alternativ som kan gjøre dem bedre i Norge. Behandlingen koster ca. kr. 75 000, noe som tilsier at det ikke burde være økonomiske hensyn som hindrer staten i å betale for en slik operasjon. Alle operasjoner medfører en fare, og det er mulig at statsråden kjenner til tungtveiende grunner for at en slik operasjon ikke skal betales med offentlige midler, men jeg mener det er viktig at man også ser på hva som er alternativet for de som ønsker en slik behandling, og at muligheten til bedring må veie tungt.
Så lenge det ikke finnes noe behandlingstilbud i Norge burde det være unødvendig å sette i gang innsamlingsaksjon for å gi denne damen og andre MS - syke en behandling som kan hjelpe dem hvis de selv ønsker det. Jeg er kjent med at eksperimentell behandling i utlandet vanligvis ikke dekkes av det offentlige. Jeg håper allikevel at statsråden vil vurdere om staten kan dekke utgiftene til denne typen operasjon etter individuell vurdering, for å gi denne kvinnen og andre i samme situasjon en mulighet til å bli bedre.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Etter pasientrettighetsloven § 2-1 har en pasient med rett til nødvendig helsehjelp rett til behandling i utlandet dersom det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Dette er nærmere regulert i prioriteringsforskriften. Vilkåret er at man ikke kan få helsehjelp fordi behandlingen ikke kan utføres forsvarlig i Norge. Det er en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, og videre at pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen. I spesielle tilfeller kan enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret for å dekke utgifter til behandling i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge. Dersom de regionale helseforetakene avslår en søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet etter denne bestemmelsen kan vedtaket påklages til Klagenemnda for behandling i utlandet.
Ordningen med Klagenemnda for behandling i utlandet (tidligere Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet) har vært i virksomhet fra 1. januar 1999. I forbindelse med en generell styrking av pasientenes rettigheter, ble det i 2004 foretatt en samordning av regelverket for sykebehandling i utlandet. Fra 1. september 2004 ble folketrygdloven § 5-22 annet ledd og forskrift om bidrag til behandling i utlandet og om klagenemnd for bidrag til behandling i utlandet opphevet. Bestemmelsene om sykebehandling i utlandet ble da inntatt i lov om pasientrettigheter og prioriteringsforskriften. Det vises her til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 63 (2002-2003).
For øvrig vises det til at Stortinget hvert år orienteres om virksomheten i klagenemnda i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Det vises her til et eget kap. 728 i Prop. 1 S (2010–2011).