Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1407 (2010-2011)
Innlevert: 12.05.2011
Sendt: 13.05.2011
Besvart: 25.05.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Regjeringen hevder at den er opptatt av mer åpenhet i offentlig sektor, men i forbindelse med KVU-utredninger så blir Statens Vegvesens anbefalinger unntatt offentlighet inntil direktoratet/departementet har gått gjennom utredningen.
Hvorfor mener statsråden at det er riktig at disse ikke offentliggjøres med en gang statens vegvesen er ferdig med sine anbefalinger, og vil statsråden endre dette slik at disse blir offentlig så snart anbefalingene fra Statens vegvesen er ferdig?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: En konseptvalgutredning (KVU) er en statlig faglig utredning som samferdselsetatene skal utarbeide på oppdrag av Samferdselsdepartementet som grunnlag for ekstern kvalitetssikring av et tiltak i tidlig planfase (KS1). Jeg viser til omtale i St.meld. nr. 16 (2008-2009) om Nasjonal transportplan 2010-2019, jf. punkt 2.2.2, der hovedtrekk ved KS1 er omtalt. Jeg gjør i den sammenheng oppmerksom på at innslagspunktet for når det skal vurderes behov for KVU/KS1 nå er endret til 750 mill. kr.
Samferdselsdepartementet fastlegger rammer for utforming av den enkelte KVU, etter dialog med ansvarlig etat og Finansdepartementet. Departementets oppdragsbrev til etaten om å igangsette KVU er offentlig. Det samme er mandatet hvor departementet fastsetter de overordnede føringene for den aktuelle utredningen. Underveis i arbeidet tar departementet stilling til samfunnsmål, basert på behovsvurdering. Departementets vurdering av behov og mål er også offentlige.
Etatens arbeid med den enkelte KVU, er i de fleste tilfeller organisert med en samarbeidsgruppe eller en referansegruppe hvor berørte kommuner og fylkes- kommuner deltar. Involvering av interessegrupper, brukere, fageksperter og lokale myndigheter er også en forutsetning for å avdekke ulike interesser og behov i det aktuelle området. I praksis skjer dette gjennom felles informasjons- og arbeidsmøter. Dette gir stor åpenhet om KVU-arbeidet. Samferdselsdepartementet er ikke deltaker i samarbeidet med lokale og regionale myndigheter.
I sluttfasen av KVU-arbeidet er det dialog mellom Statens vegvesen ved regionvegkontoret og Vegdirektoratet om hva Statens vegvesen skal anbefale overfor departementet. Tilsvarende gjelder for Jernbaneverket. Før endelig oversendelse til SD, har departementet behov for å forsikre seg om at KVUen gir et tilstrekkelig svar på oppdraget. I noen tilfeller ber departementet etatene om å gjøre supplerende utredninger. Jeg mener dette arbeidet må gjennomføres før offentliggjøring.
Samferdselsdepartementet mottar formelt en ferdig KVU samtidig som KVUen sendes på høring til berørte interessenter lokalt og regionalt. KVUen blir da offentlig. Departementet tar stilling til om KVUen kan sendes til ekstern kvalitetssikring KS1. Mottatte høringsuttalelser til KVUen vil sammen med KVU og rapport fra den eksterne kvalitetssikringen inngå i grunnlaget for regjeringens behandling av tiltaket.
Jeg oppfatter derfor ikke situasjonen som at Samferdselsdepartementet forhindrer offentlighet rundt den enkelte KVU. Etter min mening er det tvert i mot etablert rutiner for saksbehandling som understreker ønsket om en åpen prosess overfor berørte parter i saken.