Begrunnelse

Stortinget har vedtatt at det i løpet av en del år skal være krav til sitteplass på skolebuss til alle elever. I mellomtiden står elever på skolebusser over hele landet. Fremskrittspartiet har i mange år fremmet en rekke forslag som ville gitt elevene rett til sitteplass på buss, men regjeringspartiene har siden 2005 sagt at de arbeider med saken og at ting tar tid.
Utfordringen er at regjeringen i andre saker av stor viktighet har vært i stand til å løse problemer raskt. I dette tilfellet tillater en imidlertid at barn utsettes for daglig livsfare ved at en ikke stiller krav til sitteplass for alle elever i skolebuss.
Det betyr at det er et politisk ansvar dersom barn blir drept eller alvorlig skadd på vei til og fra skolen i skolebuss. Det øverste politiske ansvaret er statsrådens.
I Larvik opplever elevene det som utrygt å stå på skolebussen. Det hender at gangen i bussen er så full at de må sitte i trappen på bussen.
Bussene kan ha opp til 45 sitteplasser og 40 ståplasser. Dette er et alvorlig problem og utgjør an daglig trussel for våre barn som jeg ikke kan forstå at hverken foreldre eller politikere finner seg i.
Det ansvar statsråden påtar seg er tungt og det er underlig at statsråden ikke bidrar til å sikre de mest utsatte. Statsråden har vært opptatt av at folk skal bruke setebelte i bil, hvilket er svært viktig, men samtidig aksepterer den samme statsråden at barn kan stå i midtgangen på en buss uten annen sikring enn frontruta på bussen. Det fremstår som helt grunnleggende uansvarlig.