Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1425 (2010-2011)
Innlevert: 18.05.2011
Sendt: 18.05.2011
Besvart: 24.05.2011 av justisminister Knut Storberget

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Jeg er blitt kontaktet av en etnisk norsk kvinne som i 2.5 år har vært gift med en mann med utenlandsk opprinnelse. Han har fått avslag på arbeids- og oppholdstillatelse. UDI mener at ekteskapet er pro forma. Avslaget er basert på betraktninger om aldersforskjell, kultur og intensjoner.
Hvordan sørger statsråden for at UDI tar beslutninger på basis av dokumentasjon på saker til behandling og ikke på generelle betraktninger, samt å likebehandle kjønnene også i tilfeller ved større aldersforskjell?

Begrunnelse

Jeg er blitt kontaktet av en kvinne som opplever at UDI tar beslutninger basert på generelle betraktninger om alder og kultur, uten å prøve å avklare eller dokumentere hva som er tilfelle i det konkrete ekteskapet. Hun opplever at UDI tar sin beslutning ut fra hva de tror mannen har tenkt da han inngikk ekteskapet. Hun opplever at dette setter rettssikkerheten ut av spill, da det ikke er mulig å dokumentere hva folk har tenkt. Det kan verken det impliserte ekteparet og for den saks skyld heller ikke UDI.
Grunnen til at jeg velger å stille spørsmål i en slik enkeltsak er UDIs måte å argumentere på og det som etter mitt syn kan være mangel på dokumentasjon, rettssikkerhet og likestillingshensyn.
Paret møtte hverandre våren 2008. Mannen var da asylsøker. De ble venner og etter hvert ble de et par. På høsten søkte de Folkeregisteret om å kunne gifte seg. De fikk klarsignal fra Folkeregisteret, og giftet seg i den lokale kirken med familie og venner til stede i desember 2008. To år etterpå ble mannen bedt om å reise ut av landet for å søke om familiegjenforening med sin kone fra hjemlandet. Han gjorde som han ble bedt om. I de to årene fra ekteskapet ble inngått og til han reiste, levde de sammen som ektepar. Begge hevder at det er ekte kjærlighet mellom dem. Gjennom bilder, utsagn fra familie, arbeidsgivere, kolleger, venner og mennesker som har delt deres felles fritidssysler, har de dokumentert at de har levd sammen. Det rutinemessige intervjuet hos Politiet viste også sammenfallende svar fra de to partene. Paret har gjentatte ganger invitert til inspeksjon i hjemmet, så de kunne få vise fram at de levde sammen, og inspeksjonen kunne gjerne gjøres uten forutgående varsel.
Vår lovgivning skal beskytte eksisterende familieliv. Her har vi et ekteskap som er inngått etter at norske myndigheter ga klarsignal for det, og der partene hevder å være glade i hverandre og der de kan dokumenter sitt samliv. De holder også god kontakt nå når de bor i hver sin verdensdel og kona vil besøke sin mann så snart ferien tillater det.
Problemet i slike saker er å bevise sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er reelt eller pro forma. Der ekteskapet er pro forma, er det selvfølgelig riktig å gi avslag. Men der ekteskapet er reelt, er det i strid med både norsk og internasjonal lovgiving å skille ekteparet. Når UDI framsetter påstander om pro forma ekteskap, faller bevisbyrden på dem. Da må en kunne forvente at bevisene og dokumentasjonen er knyttet til det konkrete ekteskapet, og ikke bare er basert på generelle betraktninger om alder og kultur. Saken reiser spørsmål om hva som er gode nok eller ikke gode nok grunner når etniske nordmenn gifter seg med hverandre.
Kvinnen er i dette tilfelle eldre enn sin mann. Det kan ikke være statens oppgave å være moralsk dommer over aldersforskjell på godt voksne mennesker som gifter seg med hverandre av egen vilje, uansett om det er kvinnen eller mannen som er eldst.
Ekteparet skriver i et brev til meg at de opplever at deres rettssikkerhet ikke blir ivaretatt i denne saken, da all deres dokumentasjon om reelt samliv blir satt til side, samtidig som UDI i realiteten ikke framlegger dokumentasjon knyttet til dette konkrete ekteskapet. Beslutningen synes basert på betraktninger om hva UDI tror ektemannen har hatt som tankegrunnlag da han inngikk ekteskapet. De poengterer at det er umulig å dokumentere tanker og følelser, og det gjelder både for dem selv og for UDI. Skal dokumentasjon om reelt samliv mellom en nordmann og en utlending settes til side, må vi kunne forvente at UDI baserer seg på fakta i de konkrete sakene som er til behandling, ikke generelle betraktninger.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Som kjent er det Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som behandler enkeltsaker etter utlendingslovgivningen. Jeg har derfor ikke anledning til å gå inn i eller kommentere enkeltsaken som det vises til i spørsmålet. Når det gjelder regelverket for familieinnvandring, rommer det en rekke ulike hensyn. Hensynet til familiens enhet og retten til respekt for familieliv står det sentralt i bestemmelsene i utlendingsloven som omhandler familieinnvandring. Samtidig skal bestemmelsene blant annet ivareta innvandringsregulerende hensyn.
Utlendingsmyndighetene har en viktig oppgave med å avdekke og hindre misbruk av regelverket som gjelder innvandring til Norge, også der grunnlaget for opphold er ekteskap. Det følger av utlendingsloven § 40 fjerde ledd at oppholdstillatelse kan nektes "dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren", altså at ekteskapet er proforma.
Vurderingen av om et ekteskap i hovedsak er inngått for å oppnå oppholdstillatelse, er sammensatt og byr på bevismessige utfordringer. Det må foretas en bred, konkret vurdering av spørsmålet i hver enkelt sak. Departementet har utarbeidet retningslinjer til UDI om hvilke momenter som kan være relevante ved vurderingen, først ved en instruks i 2006 og deretter i en oppdatert instruks etter at den nye utlendingsloven trådte i kraft i 2010 (vedlagt). Videre er proformavurderingen utførlig drøftet i forarbeidene til den nye loven (Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) kapittel 9.6.2). Her fremgår det blant annet at vurderingene må tilpasses hvert enkelt tilfelle, og partenes kultur og ekteskapstradisjoner.
Partenes kultur, ekteskapstradisjoner og livssituasjon vil blant annet spille inn på vurderingen av aldersforskjell mellom partene. I noen tilfeller kan dette tilsi at aldersforskjellen vektlegges mer i de tilfellene der kvinnen er eldst og i en alder hvor hun ikke lenger kan regne med å få barn, enn om aldersforskjellen var motsatt (mannen eldst og kvinnen yngst). Aldersforskjell vil uansett ikke være et avgjørende moment alene, men vil være et av flere momenter i en helhetsvurdering.
Siden vurderingen blir foretatt på bakgrunn av de objektive momentene som fremgår av instruksen og de retningslinjene som fremgår av lovens forarbeider, mener jeg at det ikke er noen større fare for tilfeldige avveininger, samtidig som hver sak blir vurdert individuelt. Jeg har tillit til at UDI og UNE behandler proformasakene i tråd med disse retningslinjene.

Vedlegg til svar:

Instruks om proformaekteskap, jf. utlendingslova § 40 fjerde ledd

Justisdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingslova), som inneber at departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) om generelle spørsmål om lovtolking, skjønnsutøving og prioritering av saker.
Departementet ber med dette UDI om å tryggje praksis slik at det i tilstrekkeleg grad blir lagt vekt på proformaomsyn. Dette gjeld søknader om løyve etter utlendingslova § 40, fornying og tilbakekalling av slike løyve, og permanent opphaldsløyve etter utlendingslova § 62.
Det som går fram nedanfor er i all hovudsak eit framhald av det som går fram av rundskriv AI-2006-008 - Instruks for å hindre familiesameining på grunnlag av proformaekteskap/partnarskap frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 13.9.2006 med heimel i utlendingslova 1988 § 38 første ledd. Instruksen er oppdatert som følgje av at lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingslova) og forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskrifta) er trådd i kraft. I tillegg er rutine for å rapportere, som blei gitt i brev av 19.12.2008, teke med i instruksen.
Bakgrunnen for at instruksen blir gitt på nytt med heimel i ny lov, er at alle instruksar og rundskriv som blei gitt med heimel i utlendingslova 1988, blei oppheva når utlendingslova 2008 trådde i kraft 1.1.2010. Instruksen trer i kraft straks.

Bakgrunn

Utlendingsstyresmaktene har ei viktig oppgåve i å avdekkje og hindre misbruk av regelverket som gjeld innvandring til Noreg. Det er vanskeleg å leggje fram statistisk informasjon som kan gje ei fullgod oversikt over saker med proformaproblematikk. Departementet finn det naudsynt å understreke at dei proformaomsyna og -reglane som gjeld i dag er viktige, og at det bør skapast auka merksemd om desse omsyna i behandlinga av slike saker, både ved førstegangssøknad om familieinnvandring og ved søknad om fornying av slik løyve.

Proformabetraktningar

Etter utlendingslova § 40 tredje ledd er det eit vilkår for familieinnvandring for ektefellar at dei skal bu saman, med mindre særskilde omstende tilseier noko anna. Under utlendingslova 1988 blei det også vurdert om det var grunnlag for å avslå ein søknad ut frå ulovfesta proformareglar og på bakgrunn av at det i lovforarbeida framgjekk at forholdet mellom ektefellene må vere reelt. I utlendingslova 2008 § 40 fjerde ledd er det no fastsett at løyve kan nektast dersom det framstår som mest sannsynleg at det hovudsaklege formålet med ekteskapsinngåinga har vore å etablere eit grunnlag for opphald i riket for søkjaren. Etter den nye lova vil ein derfor ha ein tydeleg regel og meir utførlege drøftingar i forarbeida å byggje på når ein skal vurdere proformasaker.
Vurderinga av om eit ekteskap i all hovudsak er inngått for å oppnå opphaldsløyve, er samansett og byr på bevismessige utfordringar. Det må foretas ei brei vurdering av spørsmålet.
Departementet vil her trekkje fram dei momenta som er av særleg relevans i den samla vurderinga av om proforma føreligg. Det er òg vist til desse momenta i forarbeida til utlendingslova (Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) kapittel 9.6.2.5, jf. kapittel 9.6.2.3). Kriteria vil være naturlege utgangspunkt for å vurdera om eit forhold er proforma. Dei følgjande momenta er ikkje rangert og er heller ikkje meint å vere uttømmande:

- Kontakt mellom partane - til dømes kor lenge dei har kjent kvarandre og karakter og omfang av kontakten.
- Kunnskapane partane har om kvarandre.
- Samsvarande opplysningar frå partane - til dømes om korleis dei møttes, gifta seg og kontakt mellom dei.
- Om ektefellane kan kommunisere på eit felles språk.
- Aldersforskjell mellom partane.
- Om det er betalt for giftarmålet utan at dette kan forklarast med grunnlag i medgiftstradisjonar.
- Om ekteskapet klart er atypisk i forhold til ekteskapstradisjonar i heimlandet til utlendingane.
- Om det føreligg omstende som talar for at ekteskapet er inngått ved bruk av tvang eller utnytting, eksempelvis at partane er klart ujamne i mental utvikling.
- Om referansepersonen eller nære familiemedlem av søkaren har ei ekteskapeleg historie eller liknande, som gir grunnlag for mistankar om proforma.
- Om den som søkar opphaldsløyve på grunnlag av ekteskapet, før har prøvd å få opphald på anna grunnlag, for eksempel på grunnlag av søknad om asyl, og om ekteskapet er inngått i nær tilknyting til eit avslag på anna søknad.
- Om partane har tidligare ektefelle/sambuar/partner som skal bu i lag med paret, jf. også lovas § 40 sjette ledd tredje punktum.

Departementet ber UDI tryggje at dei nemnte momenta blir vurdert og tillagt vekt i vurderinga av søknader om familieetablering/-sameining. Før det blir fatta avgjerd i saker der proformaspørsmål gjer seg gjeldande, ber departementet UDI om grundig å vurdere opplysningane som kjem fram i den førebuande saksbehandlinga ved utanriksstasjonar og i politiet. Departementet legg til grunn at UDI tryggjer gode kommunikasjonsrutinar med utanriksstasjonar så vel som andre saksførebuande instansar i saker der proformaspørsmål gjer seg gjeldande.

Rutine for å rapportere

Dersom ein utanriksstasjon meiner at UDI, ved å innvilge ei enkeltsak, har forstått utlendingslova § 40 fjerde ledd på ein prinsipielt feil måte, kan utanriksstasjonen informere UDI om dette. I slike tilfelle skal UDI alltid informere departementet om saka.
Informasjonsutvekslinga skal skje ved at den aktuelle utanriksstasjonen skriftleg melder frå til UDI om årsaka til at ein meiner at § 40 fjerde ledd har vore forstått på ein prinsipielt feil måte i den aktuelle saka. UDI skal deretter oversende saka til departementet med kommentarar så raskt som mogeleg. Departementet vil da vurdere om saka er egna for overprøving i stornemnd i Utlendingsnemnda, jf. utlendingslova § 76 fjerde ledd.
Departementet ber UDI om å informere aktuelle utanriksstasjonar om ordninga, samt setje ein passande frist for ambassadane for å informere om vedtaka, slik at fristen i utlendingslova § 76 fjerde ledd blir overheldt. Departementet presiserer at fristen for å bringe saka inn for overprøving i Utlendingsnemnda, er fire månader etter at vedtaket blei gjort.

Med helsing

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef

Birgitte Ege
avdelingsdirektør

Kopi: Utanriksdepartementet, Den Kongelege Norske Ambassade i Tunis, Den Kongelege Norske Ambassade i Rabat, Den Kongelege Norske Ambassade i Islamabad, Den Kongelege Norske Ambassade i Moskva, Utlendingsnemnda, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar-tementet, Arbeidsdepartementet, Politidirektoratet, NOAS.