Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til statsministeren

Dokument nr. 15:1426 (2010-2011)
Innlevert: 18.05.2011
Sendt: 18.05.2011
Besvart: 25.05.2011 av statsminister Jens Stoltenberg

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvor i klimaforliket står det at man skal "løpende vurdere mål" i klimaforliket, kan statsministeren bekrefte at kommende stortingsmelding ikke vil redusere målsetningene i klimaforliket, og kan statsministeren bekrefte at Stortinget vil bli forelagt en klimamelding fra regjeringen i Stortingets høstsesjon 2011?

Begrunnelse

I den muntlige spørretimen onsdag 11. mai 2011 svarte Statsministeren på et spørsmål fra representanten Skei Grande om klimaforliket at

"Jeg bekrefter at vi står ved klimaforliket, og en del av det klimaforliket er nettopp at vi skal følge det opp, legge fram nye meldinger og hele tiden evaluere, vurdere både mål og virkemidler. Så en del av klimaforliket er at vi løpende vurderer mål og virkemidler...Det vi har varslet, er at meldingen skal komme til høsten. Det er klart det er viktig når meldingen kommer, men det aller viktigste er hva som faktisk gjøres."

Statsministeren begrunner svaret med at

"Det må vi gjøre fordi det her er stor usikkerhet om teknologi, om økonomi, om kostnader og hele rammeverket rundt klimapolitikken."

Venstre vil minne Statsministeren om at det er langt mindre usikkerhet rundt hvordan menneskeskapte klimagassutslipp endrer temperaturen på jorda, og at teknologi, økonomi, kostnader og hele rammeverket rundt klimapolitikken ikke endrer naturens tåleevne for menneskeskapte klimagassutslipp.
Venstre ser seg derfor nødt til å få en klargjøring på Statsministerens svar fra spørretimen onsdag 11.05.2011.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Målet for den globale innsatsen gjennom FNs klimakonvensjon er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som er lavt nok til å hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av jordens klima. FNs klimapanel har blant annet anslått at industrilandene fram til 2020 må redusere sine samlede utslipp med mellom 25 og 40 prosent i forhold til utslippsnivået i 1990, mens utslippsveksten i utviklingslandene må begrenses. Med utgangspunkt i disse målene vil regjeringen at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale med bindende forpliktelser.
I forbindelse med klimaforliket ble regjeringen og flertallet på Stortinget enige om at klimapolitikken må innrettes slik at den gir betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet. Til grunn for klimaforliket ligger at partene sluttet seg til regjeringens klimamelding, utover det som fremgår av avtalen som ble inngått i januar 2008.1 meldingens kapittel 6 omtales hvordan klimamål og klimahandlingsplaner skal følges opp. Blant annet heter det at "Regjeringen vil legge opp til kontrollstasjoner og videreutvikling av nasjonal virkemiddelbruk hvert femte år. Som et ledd i vurderingene som skal gjøres ved disse gjennomgangene, vil regjeringen innhente uavhengige faglige vurderinger av norsk klimapolitikk fra institusjoner og/eller personer med bred erfaring og kunnskap i utforming og gjennomføring av klimapolitikk. Analysene skal vurdere klimamålene og måloppnåelsen."
Regjeringen står ved klimaforliket og Norges klimapolitiske forpliktelser. I tillegg er det varslet at vi vil fremme en ny klimamelding for Stortinget høsten 2011, jf. miljø- og utviklingsministerens svar på Dokument nr. 15:1749 (2009-2010). Det er varslet at den kommende meldingen vil inneholde en vurdering av klimapolitikken og behov for endrede virkemidler. Som det ble pekt på i avtalen om klimameldingen, er det usikkerhet knyttet til blant annet utviklingen i de internasjonale klimaforhandlingene og effekten av forskning og teknologiutvikling. Ny kunnskap og erfaring på disse områdene bør ligge til grunn i arbeidet med en best mulig klimapolitikk.