Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1430 (2010-2011)
Innlevert: 18.05.2011
Sendt: 19.05.2011
Besvart: 25.05.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Demokratiets forkjempere dømmes til tvangsarbeid og lange fengselsstraffer i Hviterussland fordi de har brukt sin universelle rett tl å ytre seg om det undertrykkende regimet i landet.
Vil utenriksministeren ta initiativ til ytterligere tiltak fra vestlige land for å legge press på regimet, slik at alle politiske fanger blir frigitt?

Begrunnelse

Rettsoppgjøret etter demonstrasjonene i Minsk 19. desember 2010 viser at sentrale opposisjonspolitikere dømmes til lange og harde straffer. Det gjelder blant annet presidentkandidaten Andrei Sannikov som er dømt til fem års fengsel. Pavel Sievarynets, en av de ledende kreftene i det hviterussiske kristendomokratiske partiet er dømt til tre års opphold til en tvangsarbeidsleir. Han har sittet fengslet siden 19. desember, da han tok del i demonstrasjonene som fulgte presidentvalget i Minsk. Den kristendemokratiske presidentkandidaten Vital Rymasheuski har ennå ikke fått sin dom, men har alvorlige anklager mot seg i den rettssaken som pågår.
Under Stortingets debatt om situasjonen 14.03.2011 lovte utenriksministeren å gå inn i en aktiv sondering med aktuelle land når det gjelder Hviterusslands deltakelse som observatør i Østersjøsamarbeidet og EUs nordlige dimensjon. Det er av interesse å vite om utviklingen i Hviterussland har medført eller vil medføre ytterligere initiativ fra utenriksministerens side for å legge press på regimet slik at de politiske fangene løslates.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Utviklingen i Hviterussland gir fortsatt grunn til sterk uro. Ikke minst gjelder dette rettsforfølgelsen som nå pågår mot opposisjonsledere og andre som deltok i protestene mot det forfalskede presidentvalget i desember.
Norges syn på valggjennomføringen og på myndighetenes håndtering av urolighetene etter valget er gjort kjent blant annet gjennom offentlige uttalelser. Jeg har krevd at personer som holdes fengslet på politisk grunnlag, umiddelbart må løslates. Ved flere anledninger har vårt syn også blitt formidlet direkte til hviterussiske myndigheter. Vår bekymring over den siste tidens utvikling, ikke minst rettssakene mot fremstående opposisjonsledere, er meddelt Hviterusslands ambassadør.
I Stortingets interpellasjonsdebatt 14. mars redegjorde jeg for de viktigste tiltakene Norge har truffet som en reaksjon på gjennomføringen av presidentvalget i desember og situasjonen som har oppstått etter valget. Dette dreier seg om straffetiltak rettet mot landets myndigheter så vel som styrket støtte til krefter som arbeider for demokrati og respekt for menneskerettighetene. Disse tiltakene opprettholdes, og enkelte av dem er senere utvidet. Det gjelder antall myndighetspersoner som omfattes av straffetiltak i form av innreiseforbud og frys av finansielle midler. Dette er et eksempel på tiltak som er under løpende vurdering og kan komme til å bli ytterligere utvidet i lys av utviklingen i landet. For at slike tiltak skal ha en følbar virkning, er det viktig at de iverksettes av en større gruppe land, ikke bare Norge. I denne sammenheng tilstreber vi derfor en ens praksis med EU-landene.
Vi følger tett de diskusjoner som nå pågår i EU om innføring av målrettede økonomiske sanksjoner. Dersom EU beslutter å innføre slike sanksjoner, er likeledes dette noe som vi fra norsk side vil vurdere å slutte oss til. Også dette er tiltak som har liten virkning dersom de innføres av et enkelt land som Norge med begrensede forbindelser med Hviterussland, men som kan være effektive dersom de håndheves av et større fellesskap. Som for andre straffetiltak er det selvsagt viktig å sikre at det er ansvarlige myndighetspersoner og disses interesser som rammes, og ikke bredere lag av landets befolkning.
Fra norsk side fortsetter vi dessuten å bruke de virkemidler som finnes på den internasjonale arena. Foruten å la norsk syn komme til uttrykk i fora som FNs menneskerettighetsråd og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), har vi i OSSE sammen med 13 andre land tatt initiativ til å iverksette den såkalte Moskva-mekanismen overfor Hviterussland. Den innebærer at det oppnevnes internasjonale eksperter som skal undersøke situasjonen i vedkommende land og utarbeide en rapport. I strid med sine forpliktelser som OSSE-stat nekter Hviterussland dessverre å samarbeide om denne mekanismen. Blant annet gjennom intervjuer utenfor landet vil den internasjonale eksperten som er oppnevnt, likevel kartlegge situasjonen i landet og uarbeide en rapport. Selv om hviterussiske myndigheter gjør det umulig for Moskva-mekanismen fullt ut å virke etter intensjonen, tjener initiativet som en klar politisk markering.
I tråd med det som ble sagt i Stortingets interpellasjonsdebatt 14. mars, er Hviterusslands observatørstatus i Østersjørådet og Den nordlige dimensjon drøftet med de øvrige landene i disse organisasjonene. Ingen av de øvrige landene har indikert noe ønske om at Hviterusslands observatørstatus i disse samarbeidsordningene suspenderes eller oppheves. Som jeg viste til i interpellasjonsdebatten, er begge disse fora viktige arenaer for praktisk og konkret samarbeid av betydning for land og folk i Nord-Europa. I mange saker er det i alles interesse – også vår – at Hviterussland deltar.
Det er altså allerede en rekke tiltak og prosesser i gang som retter seg mot situasjonen i Hviterussland – dels straffetiltak mot myndighetene, dels støttetiltak overfor krefter som arbeider for demokrati og respekt for menneskerettighetene. Dette settet av tiltak vil bli løpende vurdert i lys av utviklingen i landet, og ytterligere tiltak kan ikke utelukkes.
Målet består: Et demokratisk Hviterussland fullt integrert i europeisk og internasjonalt samarbeid. Hviterussland hører hjemme i den europeiske familie, og det internasjonale samfunn er mer enn beredt til å hjelpe Hviterussland på den veien. Men landets egne myndigheter må gjøre et slikt veivalg mulig. Det har de hittil dessverre ikke gjort. Sammen med våre internasjonale partnere vil vi likevel fortsette å arbeide med dette målet for øye.