Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1436 (2010-2011)
Innlevert: 19.05.2011
Sendt: 20.05.2011
Besvart: 27.05.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Det er svært viktig å beskjeftige arbeidstakere som sliter i arbeidsmarkedet, og både arbeidsmarkedsbedrifter og andre bedrifter bør dra lasset.
Uten å svekke arbeidsmarkedsbedriftenes incentiver; kan statsråden redegjøre for muligheter til å få andre bedrifter til å både "slippe til" og å gjøre mer?

Begrunnelse

Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrifter skal gi personer med nedsatt arbeidsevne høyere kompetanse. Kompetansehevingen skjer gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening.
Arbeidsmarkedsbedriftene mottar offentlig støtte, noe som utvilsomt er et viktig incentiv for å få flere tilbake til arbeidslivet. Imidlertid fremmes det med jevne mellomrom innsigelser fra enkelte bransjer som opplever at arbeidsmarkedsbedriftene utkonkurrerer andre bedrifter i offentlige anbudskonkurranser. Det gjelder blant annet bedrifter som også har bidratt til å få folk ut i arbeidslivet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg er enig med spørsmålsstilleren i at ordinære bedrifter kan og bør spille en aktiv rolle i arbeidsmarkedspolitikken. Offentlige og private virksomheter spiller allerede i dag en viktig rolle for innsatsen overfor personer som sliter i arbeidsmarkedet. NAV anskaffer mange arbeidsmarkedstiltak etter åpen konkurranse og anbud i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. I tillegg brukes lønnstilskudd som et virkemiddel for å gi ordinære bedrifter insentiver til å ansette personer med problemer på arbeidsmarkedet og det gis støtte til arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv.

Gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) arbeider regjeringen og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Gjennom avtalen er det satt fokus på å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen vil også iverksette en egen sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne strategien vil særlig være rettet mot å få ordinære bedrifter til å ta imot unge funksjonshemmede arbeidssøkere. Det er et mål å få private og offentlige virksomheter til å stille tiltaksplasser til disposisjon for denne målgruppen. Staten vil kunne yte støtte til bl.a. å opprette arbeidspraksisplasser og lønnstilskuddsplasser siden mange unge funksjonshemmede mangler nødvendig arbeidslivserfaring til å søke arbeid på egen hånd.

En del av arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne skjer i dag utenfor det ordinære arbeidslivet, i arbeidsmarkedsbedrifter og vekstbedrifter(skjermet sektor). Ifølge regelverket må disse bedriftene enten være aksjeselskaper med kommunal aksjemajoritet eller ideelle organisasjoner. Fra disse bedriftene må det ikke tas ut utbytte. Andre tiltaksarrangører eller ordinære bedrifter har ikke anledning til å arrangere disse tiltakene, men en del skjermede virksomheter samarbeider med det lokale næringslivet blant annet ved at brukere utplasseres ved ordinære bedrifter i en periode. Det lokale næringslivet er dessuten ofte minoritetsaksjonærer i de skjermede virksomhetene. Et offentlig utvalg, Brofossutvalget, vurderer nå disse tiltakene og skal komme med forslag til endringer i innretningen av disse. Utvalget skal avgi sin innstilling i desember 2011. Jeg vil vurdere hvordan utvalgets innstilling skal følges opp når denne foreligger.