Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1437 (2010-2011)
Innlevert: 19.05.2011
Sendt: 20.05.2011
Besvart: 27.05.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Kastrering av hanngriser gjøres for å unngå såkalt rånelukt i kjøttet, men er smertefullt for grisen. Dyrevernhensyn taler derfor for at dette bør unngås om mulig.
Kan statsråden redegjøre for alle mulige ulemper og fordeler ved bruk av vaksine og mener statsråden vaksinen bør tas i bruk i Norge?

Begrunnelse

I Norge kastreres alle hanngrisunger for å unngå at noen av dem skal utvikle såkalt rånelukt i kjøttet.
Spørsmålet om kastrering av grisunger ble tatt opp i Stortinget av Høyres Ansgar Gabrielsen i 2000. I 2002 ble det påbudt med bruk av lokalbedøvelse under inngrepet, som er meget smertefullt.
En vaksine som gjør kirurgisk kastrering unødvendig, er på markedet.
Undertegnede er kjent med at Dyrevernalliansen mener at kirurgisk kastrering av gris nå derfor bør forbys. I følge informasjon vi har mottatt fra Dyrevernalliansen er flere andre land i ferd med å avvikle kirurgisk kastrering, og gå over til bruk av vaksine. I Danmark, Sveits og Tyskland er kastrering uten bedøvelse forbudt. Vaksine har vært i bruk i Australia og New Zealand i ca. 20 år og over 5 millioner doser Improvac er satt, uten at alvorlige bivirkninger er rapportert.
I budsjett-innst. S. nr. 8 (2007-2008) gjorde Stortinget følgende vedtak:

"Komiteen er opptatt av god dyrevelferd. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil utsette iverksettingen av forbudet mot å kastrere hanngris fordi det foreløpig ikke er mulig å fjerne problemene med rånelukt og -smak på kjøtt av ukastrert gris. Komiteen ber Regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om forbudet mot kastrering av gris bør iverksettes når det foreligger en godkjent vaksine som kan hindre utvikling av rånelukt."

Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i tillegg:

"Stortinget ber regjeringen om å fremme ny sak for Stortinget dersom vaksine mot rånelukt blir godkjent i EU, eller når forskningen har nye konkrete resultater å vise til."

Vaksinen Improvac ble i mars 2009 godkjent til bruk i hele EU-EØS.
Saken antas forøvrig kjent for Landbruks- og matdepartementet.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg vil vise til at ny lov om dyrevelferd, i kraft fra 1. januar 2010, regulerer kastrering slik i § 9, 2. ledd:

”Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.”

I nevnte Ot.prp. har departementet anført at det er en målsetting å komme bort fra rutinemessig kastrasjon av smågris. Inntil det foreligger tilfredsstillende alternativer for å begrense rånelukt og – smak, vil det anses å foreligge en særlig grunn for kastrasjon av smågris i henhold til denne bestemmelsen. Det er et krav om bruk av nødvendig smertelindring og bedøving ved kastrering.

I EU er det nylig utarbeidet en europeisk deklarasjon om alternativer til kirurgisk kastrering av gris. I denne deklarasjonen som er et resultat av samhandling mellom bønder, kjøttindustri, handel, forskere, veterinærer og dyrevelferdsorganisasjoner, er det satt en målsetting om at kirurgisk kastrasjon av gris skal skje ved bruk av bedøvelse/smertelindring fra og med 1. januar 2012. I Norge har dette lenge vært et krav. Det er videre satt en målsetting om å avvikle kirurgisk kastrering innen 1. januar 2018.

De største utfordringer for å kunne avvikle kirurgisk kastrering av gris er bl.a. behov for felles anerkjente metoder for å kunne måle rånelukt, felles anerkjente metoder for å kunne måle hvert av de stoffene som gir opphav til rånelukt og utvikling av metoder for rask påvisning av rånelukt i slakterier.

Statens legemiddelverk godkjente vaksinen (Improvac) mot rånelukt i august 2009. At vaksinen er godkjent betyr at den oppfyller krav til sikkerhet og kvalitet. Vaksinen virker ved at det dannes antistoffer som undertrykker kjønnshormonproduksjonen.

Høsten 2010 gjennomførte Animalia en utprøving av vaksinen mot rånelukt hos griser som ble levert til 4 norske slakterier. Totalt inngikk 2415 dyr fra 19 besetninger.

Erfaringer fra utprøvingen bekrefter at vaksinen har god effekt. Men siden det per i dag ikke er gode nok kontrollmetoder til å identifisere dyr som ikke er behandlet etter anbefalingene, har kjøttbransjen fortsatt en stor utfordring med å sikre at kjøtt med rånelukt ikke kommer ut på markedet. Det antas derfor pr. i dag å være for tidlig å si om immunologisk kastrering vil kunne representere et tilfredsstillende alternativ til kirurgisk kastrering for å begrense rånelukt og -smak.