Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1440 (2010-2011)
Innlevert: 20.05.2011
Sendt: 20.05.2011
Besvart: 27.05.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Under overskriften "frykter statlig rovdrift" roper varaordføreren i Elverum varsko om Statskog kjøp av Borregaard Skoger i Østlendingen 16.5.. Han frykter at kjøpet vil medføre "tap av arbeidsplasser og at skogkompetanse forsvinner fra Elverum". I samme artikkel mer enn antydes det at Statskog planlegger en sterk opptrapping i avvirkningen og at dette nærmer seg rovdrift.
Er dette strategier og planer statsråden kan bekrefte og er statsråden komfortabel med Statskogs håndtering av kjøpet?

Begrunnelse

Det skal ikke legges skjul på at det er høy rykteaktivitet innen skoginteresserte miljøer rundt hva Statskog foretar seg og hvordan de håndterer tidligere Borregaard Skoger. Det har vært flere oppslag i lokalmedia om stor hogstaktivitet, og det refereres til orienteringsmøter der Statskog har snakket om lavere vedlikehold av veger og annen infrastruktur og at hele eiendommen er hevet en bonitetsklasse for å kunne forsvare kjøpssummen. Dette bidrar til at inntrykket er at kreativiteten har vært stor og kanskje blitt trukket vel langt. I det nevnte oppslaget blir dette veldig konkret. Der hevder varaordføreren at avvirkningsnivået skal "fordobles fra 100 000 m3 til 200 000 m3 årlig de neste 10 åra for å nedbetale gjeld".
Varaordføreren siteres også på at "kjøpet av Borregaard var politisk. Det handler om å beholde skogen på norske hender, arbeidsplasser og kompetanse. Nå ser vi at det stikk motsatte er i ferd med å skje". Hedmark er det største skogfylket i landet og Elverum har en sentral rolle i dette og er på mange måter Norges "skoghovedstad". Det ville snarere være naturlig at Statskog samlet mer av kompetanse der og styrket sin skogkompetanse i forbindelse med et så stort kjøp enn å trappe ned.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Begrunnelsen for Statskog SFs kjøp av Borregaard skoger er presentert for Stortinget i Prop. 11 S. (2010-2011). I den går det fram at kjøpet ble vurdert til å være en sjelden mulighet til å utvide grunnlaget for Statskog SFs forretningsmessige drift. Det ble vist til at kjøpet ville gi en bedre arrondering av foretakets skogarealer ved at Statskog SF fra før har eiendommer som grenser inn til, eller ligger i umiddelbar eller rimelig nærhet til store deler av eiendommene som ble lyst ut for salg. Konsentrasjon av foretakets skogeiendommer gir grunnlag for effektiv avvirkning av skog og samtidig større fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av avvirkning over tid. For å hente ut disse gevinstene er det viktig at Statskog SF finner en hensiktsmessig og effektiv måte å forvalte skogressursene på. Ved sammenslåinger av virksomheter vil en reduksjon av den samlede administrasjonen i den nye virksomheten ofte være en av effektiviseringsgevinstene. Det vil være opp til foretaket å vurdere organisering og drift av de samlede skogarealene. I flertallsmerknaden i Innst. 153 S (2010-2011) forutsettes det at de ansatte involveres og ivaretas på en god måte i de prosesser som skal gjennomføres etter kjøpet, og i vedtak i foretaksmøtet har jeg bedt Statskog SF følge opp dette.

Når det gjelder representanten Gundersens henvisning til den planlagte opptrappingen av avvirkningen viser jeg til mitt svar til stortingsrepresentant Per Roar Bredvold som nylig stilte spørsmål om Statskog SFs hogst på de innkjøpte eiendommene i Hedmark. I svaret viste jeg til at Statskog SFs investeringsbeslutning var forretningsmessig motivert, og at prisen var basert på en grundig gjennomgang av eiendommenes ressurser og inntektsmuligheter. Gjennom denne prosessen ble det blant annet avdekket at eiendommene har større muligheter for avvirkning enn tidligere antatt. Hoveddelen av verdien til eiendommene er knyttet til hogst og salg av tømmer. Tidligere eier har investert mye i skogproduksjon og infrastruktur, og jeg er kjent med at det nå ligger an til å øke avvirkningen i de innkjøpte eiendommene. Jeg forutsetter at Statskog SF driver et bærekraftig skogbruk, og viser til at Statskog SF må forholde seg til de samme regler som andre skogeiere. Gjennom miljøsertifisering av skogbruket, som også Statskog SF deltar i, er det en stor grad av internkontroll i næringen. Skogbruksloven med tilhørende miljøforskrift setter også rammer for virksomheten, og Statskog SF må etterleve disse. Dersom det fremsettes påstander om rovdrift i skogen forutsetter jeg at dette følges opp av det lokale skogoppsynet. Jeg har ikke forutsetning for å komme med noen vurdering av hva som er forsvarlig avvirkning på den enkelte eiendom, verken hos Statskog SF eller andre skogeiere. På generelt grunnlag vil jeg vise til at det er ønskelig med økt aktivitet i skogbruket som grunnlag for økt verdiskaping og styrking av arbeidsplasser langt utover skogbruket.

Etter hva jeg kan se er Statskog SFs håndtering av kjøpet i tråd med det forslaget som ble lagt fram for Stortinget gjennom Prop. 11 S. (2010-2011), og som Stortinget ga sin tilslutning til.