Harald T. Nesvik (FrP): En rekke av de selskaper som staten enten er medeier i eller eier alene har nå en betydelig del av sin forretningsmessige del av virksomheten i utlandet selv om de styres fra Norge. Dette stiller store krav til den kompetanse som de forskjellige styrer i selskapene må inneha. I disse selskapene ville det være en styrke å kunne inneha utenlandskompetanse for bedre å forstå de markeder man er inne i.
I hvilken grad etterspør staten utenlandskompetanse når man skal utnevne sine styrerepresentanter til disse selskapene?
Begrunnelse
Mange norske selskaper har en stor del av sin virksomhet rettet mot det internasjonale markedet og selskaper der staten har eierandeler er heller intet unntak. I den forbindelse er det tilstrekkelig å vise til Telenor ASA, Statoil ASA, Statkraft SF, Cermaq AS etc. Dette gjør at man må tilegne seg den kompetanse som trengs inn i selskapenes styrende organer for å kunne forstå de markeder man er inne i og den kultur som der finnes når det gjelder forretningsdrift. Det er en kjensgjerning at ikke alt gjøres som vi gjør det i Norge. Det er derfor viktig at man også i selskapenes styrer har den kompetanse som skal til for best mulig å kunne møte denne utfordringen. Private bedrifter har ofte klare strategier på dette feltet når det gjelder å knytte til seg styremedlemmer med utenlandskompetanse. Mitt spørsmål er om det finnes tilsvarende strategier når staten velger ut sine kandidater til styrene i de selskaper de selv er medeier i eller eier alene.