Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1444 (2010-2011)
Innlevert: 20.05.2011
Sendt: 23.05.2011
Besvart: 30.05.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Hva er begrunnelsen for at ikke statsråden deler oppfatningen til mange av de som arbeider innenfor barnevernsfeltet om at en ikke kan iverksette umiddelbare tiltak for å bedre situasjonen for barna i barnevernet?

Begrunnelse

I Adresseavisens serie "de glemte barna" vises det til mange utfordringer i barneverntjenesten. Disse utfordringene er for første kjente, og for det andre løsbare, ut i fra dagens kunnskap og kjennskap i barnevernstjenesten og blant politikere om situasjonen. Inge Kvaran, førsteamanuensis ved barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, viser i kronikken "Politikerne svikter barnevernet" i Adresseavisen 19. mai til at de tre tiltakene statsråden har igangsatt, nedsettelsen av barnevernspanelet, utvalget som utreder det biologiske prinsipp og evalueringen av barnevernet, ikke en nødvendige å vente på for å løse mange av utfordringene i barnevernet. Statsråden har ved tidligere anledninger utsatt gode forslag til tiltak for barnevernet med henvisning til disse tre tiltakene, og den kommende stortingsmeldingen om barnevernet i 2012. Innføring av midlertidige tiltak ville, etter spørsmålstillerens oppfatning, ha løst de ulike problemstillingene som reises i forhold til de eventuelle endringene som blir bestemt av Stortinget etter behandlingen av stortingsmeldingen.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg deler representantens oppfatning om at det er behov for umiddelbare tiltak. Det aller viktigste, er etter min vurdering å styrke ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet.

Barna oppholder seg i kommunene. Arbeidet i kommunene er avgjørende for å forebygge og hjelpe utsatte barn og unge. Barnevernet i mange kommuner har slitt med lovbrudd og manglende oppfølging på grunn av dårlig kapasitet. Derfor er kommunene i 2011 tilført 400 nye stillinger gjennom øremerkede midler. Dette utgjør en vekst i antall stillinger på over 12 prosent, som er en firedobling fra året før. Satsingen er det mest omfattende grepet som er gjort for det kommunale barnevernet på over 20 år. De nye stillingene vil gjøre en stor forskjell for barnevernet i kommunene.

Kommunene ansetter nå flere fagfolk i barnevernet. Jeg har allerede vært i kontakt med flere kommuner som rapporterer om mange og kvalifiserte søkere til stillingene.

I tillegg til disse 400 stillingene har kommunene fått 35 mill kroner til andre tiltak som styrker barnevernet lokalt. Kommunene har søkt om midler til blant annet etterutdanning, veiledet praksis og opplæring i bruk av kartleggingsverktøy. Det gjenstår om lag 17 mill kroner til fordeling fra fylkesmennene til kommunene. 1. september 2011 er kommunenes frist for å søke om midler til ytterligere tiltak for å styrke barneverntjenesten.

Når det gjelder den videre utviklingen av barnevernet er det spesielt to viktige prinsipper som jeg mener må følges: For det første skal de endringene som nå forberedes, være fundert i deltakelse og medvirkning fra berørte som ønsker å bidra. For det andre skal endringene være basert på kunnskap og dokumentasjon.

Dagens organisering av barnevernet skriver seg fra 2004 da staten overtok fylkeskommunenes ansvar. Jeg mener det ikke ville være forsvarlig å iverksette en ny reform 7 år etter at den forrige ble iverksatt, uten en grundig evaluering. Store omorganiseringer skaper usikkerhet og merarbeid for alle involverte. Mitt mål er derfor at endringer som foreslås nå skal være så robuste og ha så bred forankring at de kan bestå i lengre tid enn dagens system slik det er i dag.

Ulike prosesser er satt i gang for å ivareta behovet for deltakelse, medvirkning og oppdatert kunnskap. Aktuelle grupper og miljøer er engasjert for å komme med innspill til hvordan barnevernet kan bli bedre:

- Høsten 2010 oppnevnte jeg et Barnevernpanel. Panelet skal komme med anbefalinger og råd om hvordan vi kan utvikle barnevernet til barnets beste. Panelet skal legge særlig vekt på hvordan barns og foreldres brukermedvirkning i barnevernet kan styrkes. Målsettingen med panelet er også at det skal bidra til å skape en bred, offentlig debatt om hvordan fremtidens barnevern skal se ut.

- Fosterhjemsområdet skal utvikles videre, blant annet med grunnlag i arbeidet fra en arbeidsgruppe som består av representanter fra KS, Norsk Fosterhjemsforening, Norsk Barnevernlederorganisasjon (NOBO) og Bufdir. Arbeidsgruppen skal ha sluttført sitt arbeid og avlevert rapport med anbefalinger til departementet innen 1. september 2011.

- Et offentlig utvalg skal utrede det biologiske prinsipp i barnevernet. Prinsippet har betydning for vektleggingen av barnets biologiske tilhørighet i vurderingen av om familien skal hjelpes mens barnet bor hjemmet eller om det er til barnets beste å bo utenfor hjemmet på midlertidig eller varig basis. Det er ikke tidligere blitt foretatt noen generell og helhetlig gjennomgang av det biologiske prinsipps betydning i barnevernets arbeid og beslutninger. Utvalget skal levere sin innstilling 1. februar 2012.

Reformer skal føre til et bedre barnevern. Deltakelse, medvirkning og et oppdatert kunnskapsgrunnlag er avgjørende premisser for å lykkes både for tiltak som gjennomføres umiddelbart og på lengre sikt.