Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1446 (2010-2011)
Innlevert: 20.05.2011
Sendt: 23.05.2011
Besvart: 30.05.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til en dialog med Redningsselskapet for å undersøke muligheten for å inngå avtale med dem om forbedring av oljevernberedskapen, hvor staten betaler for beredskap og utrykning ved ulykker, slik at en kan sikre seg bedre mot potensielle oljekatastrofer i kystnære strøk?

Begrunnelse

Når store fartøy går på grunn settes liv og helse langs kysten i fare. Ulykker som grunnstøtingen med Full City og Godafoss viser at stadig økende trafikk langs kysten gjør at faren for ulykker med tilhørende oljeutslipp øker.
Det å være tidlig ute til havaristen med oljevernutstyr er avgjørende for hvor mye olje som slippes ut. Dersom en kunne kranset Godafoss med oljelenser mare minutter etter ulykken, ville skadepotensialet reduseres betydelig.
Norske myndigheter har lange tradisjoner for å samarbeide med Redningsselskapet for å trygge sikkerheten for de som ferdes til sjøs. Denne beredskapen er i stor grad finansiert gjennom frivillighet. Beredskapen til Redningsselskapet kan imidlertid forsterkes ytterligere ved at de kan tilbys å påta seg ansvar som "førstehjelp" ved skipsulykker også hva gjelder tiltak for å hindre oljeutslipp.
Det er utviklet en egen lekter som kan slepes i høy fart og som inneholder lenser som kan legges ut rundt havaristen.
En slik beredskap kan være avgjørende for å hindre oljeutslipp og bidra til å hindre at store verdier settes i spill.
Gjennom en dialog med Redningsselskapet kan det muligens finnes frem til løsninger som vil styrke oljevernberedskapen langs kysten vesentlig.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Jeg vil begynne med å understreke at jeg er opptatt av at beredskapen mot akutt forurensing langs kysten er så god som mulig. Soria Moria-erklæringa slår fast at beredskapen på dette området skal styrkes, og det har regjeringa fulgt opp gjennom kraftig økte bevilgninger over flere år. Dette har muliggjort utskifting og oppgradering av oljevernmateriell og styrking av aksjonsorganisasjonen. Vi er i dag bedre rustet til å håndtere akutt forurensing enn noen gang tidligere.

Jeg setter stor pris på engasjementet for å gjøre beredskapen enda bedre. Nye ideer og løsninger på dette området er alltid velkomne. Redningsselskapet har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det ønsker en større rolle innen beredskap mot akutt forurensing. Redningsselskapet mottar støtte over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, og i henhold til avtalen mellom selskapet og departementet fra 1996 skal støtten fra departementet være med på å finansiere en aksjonsrettet redningstjeneste samt ulykkesforebyggende arbeid. Dette innebærer at Fiskeri- og kystdepartementet i henhold til statsstøtteregelverket må gjennomføre anbud og betale markedspris for eventuelle tjenester innen beredskap mot akutt forurensing som Redningsselskapet tilbyr.

I dag er Redningsselskapets fartøy ikke utstyrt med oljevernmateriell. De har heller ikke en størrelse som gjør dem aktuelle til å utrustes med tyngre lenser og opptakere, slik vi har gjort med Kystvaktas fartøy. Redningsselskapet mener likevel at det kan bidra til beredskapen blant annet ved å bedre responstiden ved hendelser. Et av de konkrete forslagene er å supplere dagens statlige beredskap med lektere som kan slepes i høy fart av redningsskøytene og som inneholder oljevernmateriell. Hensikten med lekterne er å få materiell hurtig på plass etter hendelser slik at akutt forurensing kan begrenses.

Departementet har en dialog med Redningsselskapet om mulige oppgaver.

Den 21. februar i år hadde vi et møte med Redningsselskapets ledelse i departementet der selskapets rolle innen beredskap mot akutt forurensing var blant temaene som ble diskutert. Redningsselskapet har også en løpende dialog med Kystverket om operative spørsmål innen beredskap og sjøsikkerhet. Kystverket har det operative ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensing og for å samordne den nasjonale beredskapen på dette området. Konkrete forslag vedrørende den statlige beredskapen, slik som forslaget om å investere i hurtiggående lektere, vurderes av Kystverket.

Den 25. mai i år ble det inngått en avtale mellom Kystverket og Redningsselskapet om hvordan Redningsselskapets ressurser kan inngå i den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing. Avtalen har følgende hovedpunkter: 1) Redningsselskapets ressurser benyttes ved behov av Kystverket i forbindelse med hendelser eller aksjoner mot akutt forurensing, mot kompensasjon; 2)partene vil gjennomgå og beskrive slepeberedskapen redningsskøytene representerer; 3) partene vil teste ut de hurtiggående oljevernlekterne og redningsskøytenes kapasitet til å legge ut lenser, og det skal utarbeides en rapport og 4) det skal gjøres en samlet vurdering av hvordan Redningsselskapets ressurser best mulig kan utnyttes i oljevernberedskapen.

Avtalen innebærer at de hurtiggående lekterne vil prøves ut grundig under oljevernøvelser, og at det utarbeides en avtale for drift av to lektere. Lekterne vil deretter vurderes på bakgrunn av erfaringene som gjøres. Kystverket understreker imidlertid at lekterne i dag ikke utgjør noen komplett beredskapsløsning. Lensene de er utstyrt med er lette, og har begrensinger i forhold til bølgehøyde, strøm- og vindhastighet. Videre mangler lekterne i utgangspunktet opptaksutstyr og løsninger for lagring av oppsamlet olje.

Responstid ved hendelser er viktig, men langt fra den eneste faktoren som avgjør hvor vellykket en aksjon mot akutt forurensing blir. I mange tilfeller, for eksempel i grov sjø og sterk strøm, er det ikke mulig å hindre at olje spres fra havarister. I dag er det lite som tyder på at vi vil finne teknologiske løsninger som gjør oss i stand til å hindre slik spredning raskt og sikkert under vanskelige forhold. Det innebærer at vi også i fremtiden må være forberedt på å håndtere olje som driver på land.

Til slutt vil jeg understreke at enkeltstående forslag som tar sikte på å styrke beredskapen må ses i sammenheng med den samlede beredskapen mot akutt forurensing og øvrige tilgjengelige ressurser. Den statlige beredskapen er basert på en nasjonal analyse av miljørisiko og tilhørende beredskapsbehov. Slik jeg tidligere har informert Stortinget om, vil Kystverket i juni i år legge frem en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse. Regjeringas satsing på statlig beredskap mot akutt forurensing vil ta utgangspunkt i denne analysen i de kommende årene. Nye beredskapskonsepter, herunder hurtiggående lektere, må vurderes i forhold til behovene som identifiseres her.