Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1470 (2010-2011)
Innlevert: 24.05.2011
Sendt: 25.05.2011
Besvart: 30.05.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): President Obama har nylig holdt to viktige taler om situasjonen i Midtøsten og har blant annet kommet med utfordringer både til Israel og palestinerne. I tillegg har Obama gitt klare vurderinger av Hamas og de store hindringer Hamas representerer for å få til en varig fredsløsning.
I lys av utenriksministerens tidligere svar til undertegnede om Hamas, vil jeg spørre om utenriksministeren deler de vurderinger og karakteristikker som Obama gir uttrykk for og som er gjengitt nedenfor?

Begrunnelse

I Obamas tale den 19. mai heter det:

"Palestinian leaders will not achieve peace or prosperity if Hamas insists on a path of terror and rejection. And Palestinians will never realize their independence by denying the right of Israel to exist. In particular, the recent announcement of an agreement between Fatah and Hamas raises profound and legitimate questions for Israel: How can one negotiate with a party that has shown itself unwilling to recognize your right to exist? And in the weeks and months to come, Palestinian leaders will have to provide a credible answer to that question."


I talen 22. mai uttaler Obama:

"I indicated on Thursday that recent agreement between Fatah and Hamas poses an enormous obstacle to peace. No country can be expected to negotiate with a terrorist organization sworn to its destruction. And we will continue to demand that Hamas accept the basic responsibilities of peace, including recognizing Israel's right to exist and rejecting violence and adhering to all existing agreements."

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: La meg først vise til mitt svar til representanten Syversen i Stortingets ordinære spørretime 9. februar 2011 vedrørende norsk holdning til Hamas, samt mine svar på skriftlige spørsmål nr. 1355 (fra representanten Høglund, av 5. mai 2011) og nr. 908 (fra representanten Myhre, av 16. februar 2011).
Norges prinsipielle linje ligger fast, uavhengig av de ord og uttrykk det vises til i president Obamas taler nylig. Norge forholder seg til slike lister gjennom FNs sikkerhetsråds sanksjonsliste mot Taliban og al-Qaida. Utover dette opererer ikke Norge med egen listeføring.
Men – som jeg også har nevnt tidligere – Norge fordømmer konsekvent alle organisasjoner som har stått ansvarlig for terror. Det er allment kjent at Hamas har påtatt seg ansvaret for flere terrorhandlinger. Dette er aksjoner rettet mot sivile som vi fra norsk side har klart fordømt.
Likeledes opprettholder Norge det syn at en hver palestinsk regjering må imøtekomme det internasjonale samfunns krav om anerkjennelse av Israels rett til å eksistere, avståelse fra bruk av vold og etterlevelse av inngåtte avtaler.
Når det gjelder vurderinger knyttet til avtalen nylig inngått mellom Fatah og Hamas, er det for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner før det politiske utfallet er avklart. En regjering skal dannes av uavhengige personer og bane vei for valg på president og lovgivende forsamling. Men vi kjenner ennå ikke sammensetningen av en ny palestinsk samlingsregjering. Vi vet heller ikke hva slags politiske plattform regjeringen vil bli dannet ut fra. Forhandlingene om dette er ikke sluttført. Vårt prinsipielle syn er at en regjering må vurderes på bakgrunn av deres program.
Inntil videre vil jeg derfor minne om Norges holdning til den palestinske samlingsregjeringen som ble dannet i 2007. Da Norge valgte å ha dialog med denne regjeringen, var dette basert på en regjeringsplattform som hadde tilstrekkelige referanser til og respekterte inngåtte avtaler og avtalepartnere, og som bygget på prinsippet om våpenstillstand. Vi gjorde eventuell økonomisk støtte avhengig av regjeringens praktiske politikk.
Regjeringen ser ingen grunn til ikke å kunne gjøre det samme igjen dersom vi vurderer det slik at disse premissene reflekteres i den nye samlingsregjeringens plattform. Og om den ikke gjør det, vil en ny palestinsk regjering vanskelig kunne videreføre arbeidet med politiske, sikkerhetsmessige og institusjonelle reformer. Denne konkrete vurderingen vil Norge foreta når det politiske regjeringsgrunnlaget foreligger.
Generelt sett er det viktig å legge til grunn at palestinsk samling på tvers av politiske skiller er en forutsetning for en levedyktig palestinsk stat og en varig fredsløsning. Derfor har regjeringen vært – og er – positiv til alle skritt som kan samle palestinerne på Vestbredden og Gaza under ett legitimt styre. Det er således håp om at overenskomsten mellom Fatah og Hamas kan bidra til å berede grunnen for en tostatsløsning, snarere enn å være til hinder for fremgang i fredsprosessen. For president Abbas er det viktig at det ikke hersker tvil om at han forhandler på vegne av hele det palestinske folket.
Jeg vil presisere at ingen forventer at Israel skal gå inn i politiske forhandlinger med Hamas, en bevegelse som ennå motsetter seg å anerkjenne staten Israels eksistensberettigelse eksplisitt. Hvis og når sluttstatusforhandlingene kommer i gang igjen, er det fortsatt PLO og organisasjonens leder Abbas som er Israels forhandlingspartner. Dannelse av en palestinsk samlingsregjering endrer ikke dette faktum og er i seg selv ikke et hinder for å gjenoppta forhandlinger mellom Israel og PLO.
For øvrig fremfører vi tydelige budskap til Hamas om at organisasjonen må anerkjenne Israel og velge politikkens vei. Dette er budskap som er sammenfallende med norske budskap til PLO på 1970-80- og 90-tallet.