Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1498 (2010-2011)
Innlevert: 26.05.2011
Sendt: 27.05.2011
Besvart: 08.06.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Mener statsråden at Skattedirektoratets tolkning og praktisering av regelverket jf. brev av 10.11.2010 er en riktig tolkning. og hvis nei, vil statsråden ta initiativ til å gjøre de nødvendige presiseringer i lovverket, slik at private virksomheter som utfører tjenester etter barnevernsloven i forsøksordninger som Oslo kommune skal ha rett til kompensasjon av merverdiavgift?

Begrunnelse

Skattedirektoratet fastslår i brev datert, 10. november 2010, at kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c - private virksomheter som utfører tjenester etter barnevernloven ikke har rett til kompensasjon. Dette gjelder kompensasjon av merverdiavgift på områdene barneverninstitusjon og rusomsorgen.
Ansvaret for etablering og drift av ordinære barnevernsinstitusjoner er en statlig oppgave, med unntak for Oslo kommune, jf. barnevernloven §§ 5-1 og 2-3a.
Undertegnede har forstått regelverket slik at kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c innrømmer rett til kompensasjon bare for private eller ideelle virksomheter som produserer: "sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov". Så lenge en barnevernsinstitusjon er drevet på oppdrag fra staten, legger man altså til grunn at den ikke er omfattet av kompensasjonsloven.
I merverdiavgifthåndboken 5. utgave 2007 og 6. utgave 2010 er det inntatt følgende, i forbindelse med at kommunene overtar ansvaret i en forsøksordning:

"Skattedirektoratet uttalte 27. november 2006 til et fylkesskattekontor at en kommunes overtakelse av statlig regional barnevernsmyndighets oppgaver og myndighet etter barnevernloven (innenfor rammene av en godkjent forsøksordning), må anses som kommunal virksomhet i forsøksperioden i relasjon til kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav a. Oppgavene og myndighet er i forsøksperioden fullt ut regulert av kommunal lovgivning og vedtekter. Det ble lagt særlig vekt på at kommunen både har et formelt og reelt ansvar, herunder økonomisk, for å tilby institusjonsplasser for barn. Det følger av forannevnte at private virksomheter som omfattes av loven § 2 første ledd bokstav c, også vil ha rett til kompensasjon innenfor rammene av nevnte godkjente forsøksordning."

I forarbeidene til kompensasjonsloven, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004), under punkt 20.10 på side 154 i proposisjonen heter det bl. a. at:

"Med lovpålagt oppgave menes ytelser som den enkelte har rettskrav på å motta."

Undertegnede er fult klar over at barnevernsloven blir sett på som en pliktlov, i den forstand at det er barnevernet som har en plikt til å iverksette tiltak dersom vilkårene for det er oppfylt. Men samtidig registrerer jeg at Skattedirektoratet har endret syn og praksis jf. uttalelsene 27. november 2006. I nevnte brev av 10. november 2011, skriver direktoratet følgende:

"Skattedirektoratet ønsker derfor å presisere at ingen private virksomheter som yter tjenester etter barnevernloven, verken i form av barnevernsinstitusjoner eller andre tiltak, omfattes av kompensasjonsordningen. Det er uten betydning om dette skjer på oppdrag fra Oslo kommune som selv er ansvarlig etter barnevernsloven § 2-3a eller andre kommuner med tilsvarende forsøksordning som Oslo kommune. Heller ikke i de tilfellene foreligger det rett til kompensasjon."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I henhold til kompensasjonsloven § 1 er lovens formål å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet gjennom at det ytes kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter.
Kompensasjonsloven § 2 første ledd angir hvem loven gjelder for, herunder ”private eller ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov”, se loven § 2 først ledd bokstav c.
For private og ideelle virksomheter er det altså gitt en særskilt begrensning ved at det må produseres en tjeneste ”kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov”. Som representanten viser til er det lagt til grunn i forarbeidene til kompensasjonsloven at med lovpålagte oppgaver menes ytelser som den enkelte har et rettskrav på å motta, jf. Ot. prp. nr. 1 (2003-2004) s. 154.
Av Merverdiavgiftshåndboken 5. utgave 2007 og 6. utgave 2010, som representanten viser til, kan det også synes naturlig å slutte at Skattedirektoratet mente at så lenge barnevern ble drevet på oppdrag for en kommune, så forelå rett til kompensasjon også for private og ideelle virksomheter.
Skattedirektoratet har opplyst at det sommeren 2010 ble vurdert enkelte saker om private virksomheter som leverer tjenester etter barnevernloven. Skattedirektoratet konkluderte i disse sakene med at det ikke forelå rett til kompensasjon. Den sentrale begrunnelsen var at den enkelte i disse sakene ikke hadde noe rettskrav etter barnevernloven.
Sakene fra sommeren 2010 foranlediget Skattedirektoratets uttalelse 10. november 2010. Her uttales det at ingen private virksomheter som yter tjenester etter barnevernloven, verken i form av barneverninstitusjoner eller andre tiltak, omfattes av kompensasjonsloven. Uttalelsen innebar en endring i forhold til det som naturlig kan leses som konklusjonen i Skattedirektoratets brev av 27. november 2006.
I brev 20. januar 2011 ba Finansdepartementet direktoratet om en redegjørelse for den lovtolkning som Skattedirektoratet legger til grunn ved vurderingen av om det foreligger en lovpålagt tjeneste i kompensasjonslovens forstand. Departementet mottok svar 18. mars 2011 og saken er til behandling her.
Departementet ønsker å foreta en grundig vurdering av lovtolkingsspørsmålet. Før denne er gjennomført kan jeg ikke si noe om nødvendigheten av å foreta eventuelle presiseringer i regelverket.